Kommentar

Provokatøren skal også beskyttes

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Lars Vilks er en provokatør som neppe utløser massepublisering av tegninger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Angrepet på Vilks viser nok en gang at ytringsfrihetsdebatten ikke handler om gode og dårlige ytringer.

Knappe syv uker etter massakren i Charlie Hebdos lokaler i Paris, akkurat da ytringsfrihetsdebatten har tatt seg en pust i bakken, ser det ut for at det har skjedd igjen. Som i Paris var tegneren kjent som terrormål. Som i Paris fikk vi demonstrert hvordan terroristene bare ser forbi sikringstiltak som livvakter og politi. Som i Paris ser vi at hevntanken øyensynlig ikke blir svakere med årene, men forsterkes.

Men Lars Vilks vil neppe bli elsket som tegnerne i Charlie Hebdo.

Tegneren med ni liv

Summerer vi opp drapsforsøkene, husbrannen, de kjente truslene og prisen som Al-Qaida har satt på tegner Lars Vilks hode, kommer vi opp i ni episoder når vi inkluderer København.

Vilks utgjør, sammen med danske Kurt Westergaard, det skandinaviske innslaget på de dystre drapslistene som har eksistert siden karikaturstriden startet i 2006. Det er listene der tegnerne i Charlie Hebdo også figurerte. I løpet av det siste tiåret har tegnerne smertefullt fått lære at deres ytringsfrihet er mer begrenset enn de fleste andre gruppers.

Kontroversiell Vilks

Lars Vilks vil ikke bli hyllet og løftet frem som tegnerne i Charlie Hebdo. Han har ikke overbevist om sine edle motiver som satiriker eller kommentator, og har fått rykte på seg for å provosere for å få oppmerksomhet, ikke for å understreke et meningspoeng. Han har beveget seg til et sted der mange av ytringene hans ikke publiseres, rett og slett fordi det er vanskelig å finne grunner utover den rene provokasjonen.

Vilks utfordrer oss på opplevelsen av at noen karikaturer er viktigere enn andre, og derfor fortjener vern. Charlie Hebdos tegninger kunne fint plasseres i den viktige kategorien, der de herset med alle former for maktmisbruk og undertrykking. Vilks tegninger oppfattes av mange som mer tvilsomme, og vil neppe utløse massepublisering.

Men om noe demonstrerer det sannsynlige terrorangrepet i København at ytringsfrihetsdebatten ikke handler om kvaliteten på ytringer, om verdige eller ikke-verdige ytringer — ytringsfriheten er absolutt, ikke gradert.

Ytringsfrihetens absolutt verdi

Så er det bare å ile til med at ytringsfrihet ikke er ensbetydende med ytringsplikt, og at ytringsfrihet også medfører ansvar - ja, det minner om redaktøransvar.

Derfor er det fullt mulig å forsvare Vilks rett til å ytre uten å videreformidle og publisere alt han ytrer. Det er en fundamental forskjell på å ta et individuelt ansvar for ytringer som kommer ut i for eksempel denne publikasjonen, og å mene at alle andre bør gjøre den samme vurderingen. Ytringsfrihet innebærer nettopp at vurderingene vil variere. Det er begrunnelsene for hvorfor ytringer publiseres, eller ikke publiseres, som er viktig. Og Lars Vilks skal også få ytre seg fritt, uten fare for bli drept, eller utløse at mennesker rundt ham blir drept.

  1. Les også

    - Man tenker tilbake på Paris. Hva hvis det skjer igjen?

  2. Les også

    Ranstorp mener Vilks er et utsatt terrormål

  3. Les også

    Dette er Lars Vilks

  4. Les også

    Flere politifolk skutt i København - Vilks plassert på kjølerom

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ytringsfriheten etter angrepet på Charlie Hebdo

  2. KULTUR

    Karikaturtegner: − Etter den danske karikaturstriden forsto jeg at man ikke kan være alene lenger

  3. KOMMENTAR

    Europa er bekymret over det norske hatet

  4. KOMMENTAR

    Er det mulig å harselere med Israel uten å bli anklaget for jødehat?

  5. VERDEN

    Sosiale medier mener nok er nok etter Nice-angrepet

  6. KULTUR

    Amerikansk professor: – Knarviks karikaturer er hatefulle ytringer, men bør ikke straffes