Kommentar

Europa er bekymret over det norske hatet

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator

Den joviale, norske folkesjelen blir raskt slukt av mørket når vi setter oss ned ved tastaturet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

To dager til ende denne uken er hatytringer og hatkriminalitet temaet på et seminar i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Anledningen er en rapport der Europarådets antirasismekommisjon (ECRI) uttrykker bekymring for innvandrerfiendtlig retorikk i det norske ordskiftet. Politikernes populistiske retorikk bekymrer dem også. Og hatet mot offentlige personer. Jødehatet. Konfliktorientert mediedekning. Høyreekstremisme. Manglende overvåking og rapportering. Og vi som trodde det var så koselig her oppe.

Topptungt engasjement

Helt fra hun overtok statsministerboligen har Erna Solberg flagget sitt engasjement mot hatytringer – med god grunn. For enkeltpersoner er frykt og tilbaketrekking vanlige reaksjoner. Men bare å være vitne til hatytringer – noe de fleste antakelig har vært – vil kunne gi de samme reaksjonene. Da blir det et samfunnsproblem. Hatet truer demokratiet. Det må vi gjøre noe med. Problemet er bare at begrensning av hatet også kan true demokratiet.

Dødsstraff for ytringer

Da islamistiske ekstremister gikk bananas i Charlie Hebdos lokaler i Paris i fjor, var det et angrep på ytringsfriheten. Tegnerne i Charlie Hebdo hadde saktens stukket blyanten i øyet på mange, både titt og ofte. Det skal det være takhøyde for i et fritt land. Ingen har en rett til ikke å bli krenket, mener Anine Kierulf, forsker ved Senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Eller som hun skrev på Twitter: «Jeg føler meg personlig krenket av at folk er så krenkbare for ting som overhodet ikke krenker meg». Noe må vi tåle. Men ett sted må grensen gå.

Les også

Mann dømt for hatefulle ytringer mot islamister

Velbegrunnet knebling

I disse dager blir boken Etter Charlie Hebdo satt ut i hyllene i norske bokhandler. Der går professor i idéhistorie Kjetil Jakobsen gjennom begrunnelsene og begrensningene for ytringsfriheten. For ytringsfriheten har begrensninger, dersom noen skulle tro noe annet.

«Ytringsfriheten er et av de viktigste virkemidlene vi har for å skape et fritt samfunn», skriver han. «Men det er knapt mulig å tenke seg et fritt samfunn uten begrensninger i ytringsfriheten – ikke minst når det gjelder ytringer som selv truer ytringsfriheten».

Hvilke ytringer snakker vi om da?

Uklare definisjoner

Da regjeringen for et års tid siden inviterte til å signere en erklæring mot hatefulle ytringer, ville hverken Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes eller generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i redaktørforeningen skrive under, fordi erklæringen ville beskytte mot «ytringer som oppleves som krenkende og er sårende». Da er det neigu ikke mye som kan diskuteres. Loven har en mye smalere definisjon. Likestillings- og diskrimineringsombudet har en videre definisjon enn loven, i likhet med forskningsmiljøer både i Norge og andre steder i verden, fordi ikke alle ytringer med potensielle skadevirkninger er straffbare. Men hvor stort er omfanget?

Les også

Derfor takker jeg nei til å skrive under Regjeringens erklæring mot hatefulle ytringer | Reidun Kjelling Nybø

Kunnskapsløst

I Norge møter Europarådets antirasismekommisjon (ECRI) blanke, flakkende blikk når de spør myndighetene og sivilt samfunn om forekomsten av hatytringer. Den pinlige sannheten er at ingen kan svare.

Vi kan anta at hatytringer er vanlig nok til at de fleste har vært vitne til det. Vi som jobber i mediene har balet med dette problemet med høyst vekslende hell i mange år. Forskning fra andre steder i verden viser at hatytringer både er utbredt og har alvorlige konsekvenser. Men vi vet ikke. Og for å kunne bekjempe et problem må vi vite hva det er.

Det går mot lysere tider

Institutt for Samfunnsforskning avslutter i disse dager arbeidet med to ulike rapporter om hatytringer. De vil forhåpentlig gi oss mer kunnskap. Regjeringen har dessuten varslet en strategi mot hatefulle ytringer. Den kommer snart – og bør inneholde mer enn gode intensjoner.

ECRI anbefaler regjeringen å gi politiet en nøkkelrolle i å forebygge, overvåke og etterforske hatytringer på nett. Dessuten vil de ha enheter med spesialkompetanse i hele landet, lik hatkrimgruppen som ble etablert på Manglerud i Oslo i 2014. De vil ha målbare målsettinger i integreringspolitikken (god integrering motvirker hatytringer), gode relasjoner mellom politi og sårbare grupper, og et datasystem for å journalføre og overvåke hatytringer. Bare for å nevne noe.

Statsministeren bør nok erkjenne at engasjement og gode intensjoner ikke har vært nok - selv om hun skulle føle seg såret.

Les mer om

  1. Jødehat
  2. Likestillings- og diskrimineringsombudet
  3. Forskning og vitenskap
  4. Charlie Hebdo
  5. Integrering
  6. Erna Solberg
  7. Retorikk