Kommentar

Kronprinsens private verdighetsdag | Inger Anne Olsen

  • Inger Anne Olsen

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit var i fjor til stede på ungdomsseminaret "Youth & Action"- Global Dignity Day på Kirkebakken videregående skole. Foto: Ruud, Vidar

En norsk kronprins, en finsk professor og en amerikansk velgjører kan være i ferd med å skvise kunnskap om FN ut av norsk skole.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tror noen virkelig at monarkiet ikke er med på å forme Norge?

  1. oktober er det igjen FN-dag, da norsk skolebarn tradisjonelt skal få en ekstra dose lærdom om hva FN er, hva det står for og hvorfor vi trenger det.

Når dagen faller på en lørdag, som i år, markerer skolene det viktige internasjonale samarbeidet på fredag.

Knut Olav Åmås har skrevet fire prinsipielle argumenter for monarki i Norge:

Les også

Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger

Verdighet ala World Economic Forum

Slik har det vært, men slik er det ikke lenger. For 21. oktober skal vi nå feire Dignity Day.

I 2006 startet en finsk professor, en amerikansk velgjører og en norsk kronprins Global Dignity Day (GDD), inspirert av World Economic Forum i Davos. En verdighetsdag som skal være med på å «virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv».

Et fint, flott og viktig initiativ – om bare ikke GDD hadde blitt klint inntil FN-dagen, og langt på vei skviset den ut.

Det kan umulig ha vært en overraskelse for disse tre fremstående grunnleggerne at 24. oktober er FN-dagen. Likevel valgte GDD å bestemme at deres egen dag hvert år skal feires den tredje onsdagen i oktober. Altså like før eller like etter FN-dagen.

Inger Anne Olsen. Foto: Anette Karlsen

På kort tid har GDD skviset ut den internasjonale FN-dagen fra mange norske skoler. Det er tross alt en grense for hvor mange slike arrangementer skolene kan makte å finne rom for i løpet av få dager.

Rojale Oslo, internasjonale Bergen

Og mange skoleledere har ikke hatt noe valg. I Oslo bestemte byrådet i fjor at alle hovedstadens videregående skoler skulle markere Dignity Day. Et ganske utrolig og lite demokratisk vedtak, i stedet for å åpne for at skolene kunne markere, om de maktet.

Men rektorene gjorde som de fikk beskjed om, og i Osloskolen ble det lite overskudd igjen til FN-dagen. I år skal 18 av Oslos 26 videregående skoler markere den private verdighetsdagen. Det er stas å få besøk av Kronprinsen.

I Bergen er man mindre rojale og mer internasjonalt orientert. Der er det ingen Dignity Day på skolene. I stedet arrangeres en internasjonal uke for å markere FN-dagen.

Et klokt valg.

Ufullkomment, men viktig

For også FN-dagen må vel sies å handle om verdighet, i alle former og i enhver forstand.

Uavhengig av FNs mange svakheter. Ufullkomment og handlingslammet som det enn kan fremstå, så er det FN vi roper på når sult, sykdom, fattigdom, klimakatastrofer eller krig truer.

Likevel skal mange norske skoleelever nå få definert hva verdighet er av kronprinsen, professoren og velgjøreren og deres samarbeidspartnere.

Organisasjonens eget kart over hvor de deltagende skolene finnes, gir et interessant bilde av Norge.

At skoleledere ikke kan presse to slike dager inn i skolen like etter hverandre, er forståelig. Mindre forståelig er det at norske politikere i ledende posisjoner velger å eksponere elevene for inspirasjon fra Davos, i stedet for tankene som formet FN. Hvis de altså må velge.

Hadde GDD hatt anstendighet nok til å legge sin dag en annen tid på året, kunne den vært et bidrag, i stedet for en dårlig erstatning.

Det finnes mange viktige frivillige organisasjoner blant GDDs samarbeidspartnerne. Men både i Norge og andre land er det også tunge innslag av businesspartnere, som private sykehus (India) og private helse— og omsorgselgere (Norge). Bransjer i sterk vekst, som møter politisk motvilje, og med ekstra behov for å kunne vise til høyverdige samarbeidspartnere. Som kronprinser og andre velgjørere.

  • Les også: En stor majoritet av landets befolkning ønsker å beholde monarkiet som statsform: - Kongehuset er som en god, fransk vin

62 følgere

Global Dignity Day antyder at verdighetsdagen er global. Og riktig nok er dagen lansert i en rekke land. Men ifølge GDD deltok 150.000 skoleelever på markeringen av dagen i 2013. Ikke veldig mye å skryte av, i global sammenheng. I Afrikas største land, Nigeria, ble GDD lansert i oktober 2013.

Skoleelevers foretrukne sosiale medium er knapt Twitter. Det er likevel påfallende at etter to år har GDDs nigerianske twitterkonto @GlobalDignityNG kun 62 følgere, i et land med 180 millioner innbyggere.

Nigeria er ikke enestående. GDDs Colombia-konto har 21 følgere, den franske kontoen har 134, i Danmark er tallet 234 i Danmark og i Norge 411. Mens GDDs hovedkonto @GlobalDignity, har skrapt sammen 1466 følgere. Mange av dem organisasjoner, og ikke enkeltpersoner.

Det er lett å bli matt av alle dagene som flagrer forbi. 11. oktober var det FNs jentedag, 12. oktober var det verdensdagen for psykisk helse. Begge handler om verdiget.

I FN-sambandet kunne man nok tatt litt ekstra i for ikke å miste den tilgangen til unge sinn som markeringen av hoveddagen 24. oktober i årevis har gitt mulighet til.

Arvelig maktposisjon

Kanskje trenger vi også en helt annen form for samtale om verdighet. Tanken bak Dignity Day er at ildsjeler i lokalmiljøet skal stille opp, og «lede samtaler med etisk refleksjon i hver klasse», ifølge organisasjonen selv.

Det er ikke det verste man kan gjøre, dersom dagen ikke var klint innpå FN-dagen.

Valg av dato viser rett og slett lite respekt for demokratiske valg.

Og apropos demokrati: Ville norske politikere og norske skoler omfavnet Diginity Day på samme måte om ikke kronprins Haakon var den norske forgrunnsfiguren?

Den som tror at kongehuset ikke har makt, må ha glemt å se etter.

Nordmenn flest ønsker monarki. Og det er liten grunn til å tro annet enn at kronprins Haakon har de beste intensjoner med sin Dignity Day.

Men det ville vært interessant å bli stilt spørsmål som «bør maktposisjoner være arvelig i Norge», i stedet for å bli spurt om vi ønsker monarki eller republikk.

Svarene kunne gitt oss både selvinnsikt og verktøy til å innføre mer demokrati.

post@journalistolsen.no

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

En stor majoritet av landets befolkning ønsker å beholde monarkiet som statsform:

Les også

- Kongehuset er som en god fransk vin

Kronprins Haakon var aktiv og engasjert da han hoppet inn i rollen som lærer i FNs nye bærekraftmål på Gamlebyen skole:

Les også

Kronprinsen lanserte bærekraft på timeplanen

Her kommenterer kronprinsen luksusyacht-ferien:

Les mer om

  1. Kultur
  2. Skole
  3. FN
  4. Kongehuset

Relevante artikler

  1. SPORT

    Nå skal Kronprinsen lære av idretten

  2. DEBATT

    Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre

  3. ØKONOMI

    Prince Andrew og kronprins Haakon tester norsk selskapers nyvinninger for klasserommet

  4. KULTUR

    Kronprinsen i Texas: «Folk må kunne ha et privatliv også i fremtiden».

  5. SPORT

    Her tenner prinsesse Ingrid Alexandra (12) OL-ilden

  6. VERDEN

    Verdensledere samlet seg for å markere holocaust