Kommentar

Strømsjefen Raymond Johansen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør
Raymond Johansen (Ap) forteller om Hafslund-transaksjonen som en finansiell investering.

Det er ikke gitt at strømledninger er den beste investeringen Oslos innbyggere kan være med på.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hafslund-nyheten onsdag kan leses på flere måter: Enten har Oslo kommune gjennomført et oppkjøp som sikrer arvesølvet (kraftproduksjonen) på kommunale hender, med alt det fører med seg av mulige inntekter, verdistigning og -fall. Eller den kan leses som en ren restrukturering og oppsplitting, der finske Fortum og kommunen har byttet en del aksjer og eiendeler på en måte som gagner alle. Det er mest det siste.

Les også

Oslo kommune kjøper tilbake Hafslund og deler opp selskapet

Salg til utlandet

De politiske reaksjonene tilsier at transaksjonen ikke er spesielt kontroversiell. Det kommer blant annet av at Høyre og Frp prøvde å selge Hafslund i 2003 og 2004. Første gangen stoppet det fordi budet var for lavt, andre gangen fordi KrF sa nei. Dessuten er ikke transaksjonen en ren rekommunaliseringshistorie, noe som ville utløst alarmklokker både her og der - og feiring andre steder.

  • Oslo selger 1,1 millioner strømkunder til Finland

Her er det en god miks av rekommunalisering og salg til utlandet.

I avtalen med Fortum går Klemetsrud-prosjektet fra å være helkommunalt til et prosjekt der kommunen og finske Fortum eiere halvparten hver. Fortum skal hjelpe Oslo med å få sving på avfalls- og fjernvarmeanlegget.

Markedsdelen, den delen som selger strøm til kundene, blir solgt helt ut. Det har Hafslund ønsket lenge, noe selskapet varslet i en melding rett etter at Byrådet tiltrådte.

Et innslag av rekommunalisering

Den som jakter på rekommunalisering, kan finne sitt i nettdelen, som igjen blir 100 prosent eid av kommunen. Det er det eneste punktet som møter kritikk fra blant andre Høyre. Spørsmålet er hvordan eierskap av strømledninger i Akershus og Østfold skal gagne Oslo kommune. Det er et gjennomregulert område og kan kreve store investeringer som eieren må ta ansvar for.

Hva kunne innbyggerne ellers fått?

I et intervju i E24 slår Raymond Johansen fast at Hafslund har vært en strålende investering for kommunen i årene siden 2003, altså at det uansett var feil å selge da Høyre og Frp ville det. I arvesølvslogikken kan det stå seg - der er jo ikke avkastning så viktig. Men hvis avkastning er målet, finnes det også andre måter å tjene penger på. Skal Johansens resonnement stå seg, måtte daværende byråd enten ha brukt pengene opp på fjas med en gang, eller Hafslund-aksjen måtte ha gjort det bedre enn andre aksjer i årene siden. For eksempel sammenlignet med indeksen på Oslo Børs.

Arvesølv-retorikken

Selv om den politiske enigheten er fremtredende nå, er det all grunn til å diskutere hvordan innbyggerne i Oslo kommune kan få mest igjen for ressursene Byrådet har bundet i Hafslund. Det er ikke gitt at det skjer ved at Raymond Johansen tar på seg å drifte strømnett på halve Østlandet, eller ved å kjøpe seg opp i vannkraft. Men klistrer du «arvesølv» på en investering, når ikke de spørsmålene så langt.

Les mer om

  1. Fortum
  2. Hafslund
  3. Oslo kommune
  4. Oppkjøp
  5. Raymond Johansen