Kommentar

Slaget om politiet står nå

  • Per Anders Madsen Redaktør

Foto: Inge Grødum

Digital kriminalitet øker og blir mer avansert. Svaret er å styrke Økokrim, ikke satse på politidistriktene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ved nyttår ble antall politidistrikter redusert fra 27 til 12, og dermed ble det ro om den store politireformen.

Pussig nok er det antall politidistrikter debatten har bølget rundt. For innbyggerne er dette revnende likegyldig så lenge de får rask og god politihjelp når det trengs.

Nå er vi over i reformens gjennomføringsfase. Det er nå slaget står. På to arenaer, den digitale og den lokale.

Ny kriminalitet

Politianalysen fra 2013 er den uten sammenligning viktigste premissleverandøren til politireformen. Den slo fast at anmeldt kriminalitet samlet sett går tilbake i Norge. Slik er det i andre vestlige land også.

Nei, sa kriminolog og professor Barry Loveday ved universitetet i Portsmouth på et seminar på Politihøgskolen i forrige uke.

Kriminaliteten går ikke ned, den endrer seg. Den blir digital.

I fjor var det 5,8 millioner tilfeller av nettsvindel og annen form for cyberkrim i England og Wales, ifølge Loveday. 2,5 millioner tilfeller av bank- og kredittkortsvindel ble registrert. Det er 20 ganger mer sannsynlig å bli svindlet digitalt enn å bli ranet.

De typiske ofrene finnes i nye grupper. Det er ikke lenger en ungdom med risikoadferd ute på byen, men de trauste foreldrene foran PC’en hjemme i egen stue.

Politiet sakker akterut

Britisk politi har ikke klart å holde tritt. I løpet av de siste 20 årene er evnen til å bekjempe og oppklare økonomisk kriminalitet blitt stadig dårligere, ifølge Loveday.

Nettbasert svindel blir stadig mer utbredt også i Norge, slår Økokrim fast. I sommer har politiet sett en ny trend. Svindlere lurer ansatte i norske bedrifter til å overføre store beløp ved hjelp av falske eposter som gjerne gir seg ut for å komme fra bedriftens toppledelse.

  • Les Aftenpostens sak om den nye svindeltrenden her.

Heller ikke Økokrim klarer å holde tritt. En stor andel av sakene de får inn, må avvises. Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttrykker bekymring, senest i et bredt anlagt NRK-intervju med Ole Torp i forrige uke.

Lette presset?

Regjeringen legger opp til at de nye og sterkere politidistriktene selv skal være i stand til å håndtere mer av den nettbaserte økonomiske kriminaliteten og dermed lette presset mot Økokrim.

Men er dette riktig tenkt? Nettbasert kriminalitet er ikke stedbunden. Svindelen blir stadig mer avansert og krevende å bekjempe. Det taler for å samle og dyrke frem spisskompetanse i et styrket Økokrim, ikke satse på politidistriktene.

Nå kommer nedleggelsene

Så til den lokale kamparenaen.

«Han kan bli Giskes siste lensmann», meldte NRK for noen dager siden. Hans-Eirik Pettersen i Giske kommune utenfor Ålesund leder et lensmannskontor med fire ansatte som yter polititjenester til 8000 innbyggere - enn så lenge.

Pettersen er temmelig sikker på at kontoret blir nedlagt og at de ansatte blir overført til Ålesund.

Ikke bare lensmann Pettersen ser i øynene at kontoret hans forsvinner og mener det får negative følger for innbyggerne. En ny kabal er i ferd med å bli lagt i resten av Møre og Romsdal og i landet forøvrig.

Antall politidistrikter er for folk flest noen streker på norgeskartet. Reformens andre, store sentraliseringsgrep, kutt i antall tjenestesteder fra 354 til ned mot 210, er mye viktigere for tilliten til politiet.

Dristig retorikk

Justisminister Anders Anundsen (Frp) selger inn reformen som en «nærpolitireform». Det er dristig retorikk når de viktigste strukturelle grepene fører til sentralisering.

Han og politidirektoratet møter innvendingene slik: Forestillingen om politinærvær må løsrives fra en bygning med et politiskilt. Mange lensmannskontorer har så sped bemanning at de er mer stengt enn åpne. Mobile enheter skal gi raskere respons og mer slagkraft i distriktene.

Visjonen er at et rullende, teknologisk avansert politi, raskt på pletten når noe skjer, skal innfri løftet om et «nærpoliti». Men selv om denne visjonen realiseres, vil et slikt beredskapspoliti miste lokal tilhørighet.

Et stort paradoks

Den danske reformen i 2007 foretok mange av de samme endringene som nå skjer her til lands. En evalueringsrapport konkluderer med at politiet har fått dårligere lokalkunnskap og svakere lokal tilknytning.

Skottlands åtte regionale politistyrker ble fusjonert til én nasjonal styrke i 2012 med standardiserte prosedyrer og operasjonsmønstre. En av konsekvensene er krise for lokalpolitiet og svekket tillit fra befolkningen, ifølge politiforsker og professor ved universitetet i Dundee, Nick Fyfe. Han orienterte om reformen på Politihøgskolens seminar.

Færre politidistrikter og færre lensmannskontorer peker i retning sentralisering. På det feltet hvor «nærpoliti» betyr minst, kampen mot digital kriminalitet, kan det gå mot en desentralisering.

Dette er et paradoks. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på særorganenes fremtid, blant annet Økokrim. Det er ennå tid til å justere kursen.

  • Interessert i flere kommentarer og debattartikler om politireformen? Her er et utvalg:

«Det rullende politi»

«Oppfølgingen blir avgjørende»

«Hva gjør egentlig politiledere

«Regjeringen definerer ikke hva nærpoliti skal være»

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Bedre politi når du trenger dem | Anders Anundsen

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Politireformen skal møte et nytt kriminalitetsbilde | Odd Reidar Humlegård

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Under regjeringen Solberg har politiet blitt dyrere, mindre tilgjengelig og fått svekket evne til å oppklare kriminalitet

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Nå har hun tatt livet av nærpolitireformen også

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kritisk fase for politireformen | Per Anders Madsen

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Listhaugs monsterjakt vil kreve ressurser