Kommentar

Julegaven til de blåblå

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
PartibarometerBT_doc6nht85qs1m1ranaw9g0-NHk2Ct4mQZ.jpg

Hvis dagens Respons-måling for Bergens Tidende og Aftenposten hadde vært stortingsvalg, ville de rødgrønne vært sjanseløse i kampen om regjeringsmakt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hele 92 mandater ville Erna Solberg hatt bak seg, mens Jonas Gahr Støre bare ville samlet 77 rødgrønne mandater.

Slike tall må være litt av julegave for en regjering de fleste har nederlagsdømt gjennom hele det siste året. Det er da også 14 måneder siden den borgerlige siden har hatt flertall bak seg på en Respons-måling.

Les mer om målingen her:

Les også

Gjør sin dårligste måling på to år

Intet pålitelig langtidsvarsel

Lærdommen er åpenbar: Det finnes ikke noe pålitelig politisk langtidsvarsel. Stemningen i folket skifter hele tiden. Og akkurat denne høsten har den store europeiske flyktningkrisen sørget for at kortene er delt ut på nytt – også i norsk politikk.

Både Erna Solberg og Siv Jensen har kommentert gode meningsmålinger for sine partier med at velgerne er fornøyd med statsbudsjettet. Det smaker av ønsketenkning. Eller et forsøk på å få oss til å se i en annen retning enn flyktningkaoset.

For det er Fremskrittspartiets dramatiske fremgang som er den nye trenden denne høsten. Og den kommer fordi partiet igjen har fått en gyllen sjanse til å aksle trøyen som det mest innvandringskritiske partiet. Ved kommunevalget i september fikk Frp under 10 prosent av stemmene. Nå ligger partiet mellom 8 og 10 prosent høyere på de ulike målingene.

Da er det velgere på vandring vi ser. Og en viktig europeisk trend viser seg frem også blant norske velgere.

Janusansikt

I de fleste europeiske land – som Sverige og Danmark – er det fra en fri opposisjonstilværelse at innvandrerkritiske partier samler velgere bak sine faner. Det spesielle med Frp er at partiet gjør det samme fra regjeringsposisjon. Partiet har maktet det kunststykket det er både å sitte med styringsansvar og å fremstå som opposisjonsparti på flyktningepolitikkens følsomme område. Mange velgere liker dette janusansiktet.

Det ble demonstrert da Erna Solberg under høstens vanskelige situasjon manet til samtaler, forlik og konsensus. Statsministeren fikk ja fra de fleste partiene, men et kontant nei fra stortingsgruppen til partiet hun deler regjeringsbord med.

Slikt svekker regjeringssjefens autoritet, men styrker altså juniorpartneren i hennes egen regjering.

Det er ikke det spor merkelig at det også blant norske velgere er både frykt og uro når det nærmest over natten oppstår en helt ny flyktningsituasjon. Den har da også fått samtlige partier inn på en mer restriktiv politisk kurs. Men ingen vet hvordan dette ser ut i september 2017. Derfor er det helt umulig å spå noe om hvordan styrkeforholdet mellom partiene da ser ut.

Ny selvtillit

Det vi vet er at målinger som dette gir Frp en ny selvtillit, selv med en viss nedgang fra forrige måned. Vi vet også at Høyre har grunn til å bekymre seg hvis Frp begynner å puste statsministerens parti i nakken. Og vi vet dessuten at målinger som dette tydeliggjør det Ap-ledelsen allerede har innsett: Det kan bli tvingende nødvendig at KrF og/eller Venstre skifter side før Jonas Gahr Støre kan få overlevert nøkkelkortet til statsministerens kontor.

Nå er praktisk talt hele Ap-fremgangen fra det siste året forsvunnet og partiet nærmer seg nivået man tapte stortingsvalget på i 2013.

Alt ifølge denne løypemeldingen fra Respons. Det kommer mange, mange flere før status skal gjøres opp i 2017.

harald.stanghelle@aftenposten.no

PartibarometerBT_doc6nht85qs1m1ranaw9g0-NHk2Ct4mQZ.jpg

Les mer om

  1. Kultur