Telenor-styret har flere spørsmål å besvare | Trine Eilertsen

Næringsminister Monica Mæland må stille Telenor-styret skarpe spørsmål

Hadde det vært mulig å sparke Svein Aaser en gang til, er det ikke utenkelig at Monica Mæland ville gjort det. Resten av styret har flere spørsmål å svare på.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Styrene ansetter toppledere i selskapene, og det fremheves ofte som styrets viktigste oppgave. Derfor er prosessen frem mot valg av toppsjef svært viktig.

Hvert eneste trinn må være kvalitetssikret, og styret har ansvaret.

Mange styrer nedsetter et ansettelsesutvalg, bestående av styreleder og et par andre styremedlemmer. Sammen med hodejegere jobber de på oppdrag fra resten av styret, som har det endelige og fulle ansvar for ansettelsen.

Styremedlemmer i Telenor sier at et samlet styre deltok i intervjuene, noe som i utgangspunktet borger for en solid prosess. Men noen siler hvem som kommer til intervju, og det er her spørsmålene dukker opp nå.

Næringsministeren reagerer på opplysningene:

Les også

- Dersom det er slik at jeg har fått feil informasjon, er det svært alvorlig

Feil informasjon?

Ifølge VG har tidligere styreleder i Telenor, Svein Aaser, gitt feil informasjon om prosessen frem mot valg av ny konsernsjef.

Han har sagt at kvinner var med i prosessen til siste slutt, men det er vanskelig å få bekreftet at de faktisk var det.

Han skal ha ringt den mest omtalte kvinnelige kandidaten, Berit Svendsen, og bedt henne bekrefte at hun var med langt inn i prosessen. Hun avslo, fordi det ikke stemte. Hadde næringsminister Monica Mæland kunnet sparke Svein Aaser igjen, hadde hun sannsynligvis gjort det.

Inntrykket er at prosessen raskt ble snevret inn rundt Sigve Brekke, som fikk jobben til slutt.

Hvis det stemmer, er det ikke først og fremst et problem for kvinnene som i praksis ikke ble skikkelig vurdert. De klarer seg, alle sammen.

Men det er et problem for eierne, som har trodd at styret gjorde en like grundig jobb som forutsatt. Dermed er det et problem for styremedlemmene også. Og det er et av flere problem for han som faktisk fikk jobben. Det kommer vi tilbake til.

Fredag lgikk riksadvokaten personlig til Stortinget for å be om at en Teleno-høring blir utsatt.

Les også

Amerikansk og nederlandsk politi fryktet at Stortinget kunne ødelegge etterforskningen

Vimpelcom-marerittet

For ansettelsesutvalg eller ikke, egenrådig og enøyd styreleder eller ikke – styret har et kollektivt ansvar for å sikre at prosessen er god.

Styret slipper ikke unna med at styreleder Svein Aaser uansett fikk sparken for andre forhold. De gjenværende styremedlemmene må svare på spørsmål, og det bør være åpne og ærlige svar – til en forandring.

For det er ikke åpenhet og ærlighet som har preget inntrykket av Telenor det siste året. Vimpelcom-saken er i ferd med å bli et maratonmareritt for selskapet. Inntrykket ble forsterket da det kom frem at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas hadde holdt tilbake relevant informasjon om korrupsjonsetterforskningen.

Det finnes gode grunner til at han gjorde det, men håndteringen var uendelig klønete. Etterlatt inntrykk er ikke godt.

En konsernsjef med oppdrift

Han som faktisk fikk konsernsjefjobben, Sigve Brekke, taper troverdighet uke for uke, helt på egen hånd. Det som begynte som en uheldig og kanskje ubevisst sminking av vitnemålet fra Høgskulen i Bø, kan bli historien om en mann som systematisk har tatt snarveier på vei mot toppen.

Tidsskriftet Kapital har avdekket at Brekke ikke bare har smurt på når han har formidlet hva han faktisk fikk ut av studietiden i Telemark.

Han har oversatt grader – som egentlig ikke var grader – på en måte som har gitt inntrykk av sterkere akademisk bakgrunn enn det som er riktig.

Feilene har levd videre gjennom cv’er og årsrapporter, uten at Brekke har gjort noe med det.

I mangel av akademiske kvalifikasjoner prøvde Brekke å komme seg inn på Harvard ved hjelp av gode kontakter, noe Harvard reagerte skarpt på.

LES DET SKARPE AVSLAGSBREVET FRA HARVARD HER

Etter hvert fikk han komme til Harvard, et opphold som ifølge Kapital også er blitt oversolgt som mer enn det var i ettertid.

Snarveiene har skapt et bilde av en mann som ikke kom seg frem utelukkende ved hjelp av egen maskin og hard innsats, men også på grunn av gode venner og i overkant raus omtale av egne formelle kvalifikasjoner.

Hva har styret holdt på med?

Dermed ser historien slik ut: Styret i Telenor brukte ett år fra Jon Fredrik Baksaas varslet sin avgang, til Brekke tiltrådte som konsernsjef.

I den prosessen brukte de lite tid på å vurdere sterke kvinnelige kandidater.

De brukte lite tid på å kvalitetssikre informasjonen om favoritten, og mannen de til slutt bestemte seg for.

Dermed blir spørsmålet: Hva i all verden gjorde styret i Telenor i alle disse månedene?