Kommentar

«Saksopplysning, herr justisminister: Sist noen ble straffet med tvangskastrering i Norge, var under nazistene»

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

«Amundsens valgkamputspill er like meningsløst som det er dumt. Frp i valgkamp innebærer dessverre at gjentagelsesfaren er enorm», mener Joacim Lund. Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Tvangskastrering som straff er en svært dårlig idé, selv i en valgkamp.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En gang besøkte jeg et lite museum i Timbuktu i Mali. I en monter fant jeg et par fotklaver med kjetting mellom. Jeg spurte museumsvakten hva de ble brukt til. «To immobilize crazy people», svarte han.

Museet ble ødelagt da nord-Mali ble okkupert av militante islamister i 2012. De var ikke begeistret for historiske bygg og gjenstander, og de smadret alt fra 1400-tallsmoskeer til hellige gravsteder. Til gjengjeld var de svært begeistret for ideen om gå fysisk til verks for å begrense adferd de ikke likte.

Sex utenfor ekteskapet ble straffet med steining. Nasking ble straffet med amputasjon av hendene.

Ingen armer, ingen kake

Fysisk avstraffelse virker fjernt for de fleste nordmenn, vil jeg tro. Men når justisminister Per Willy Amundsen (Frp) foreslår å tvangskastrere seksualforbrytere, får vi vel snakke om det, da, selv om det er et gufs fra fortiden.

Sist en regjering tvangskastrerte som straff i Norge, var under nazistenes NS-styre mellom 1942 og 1945. Da nazistene forsvant, ble tvangskastrering som straff avskaffet. Heldigvis. For logikken er like brutal som den er banal, uansett om det er nazister, islamister eller Per Willy Amundsen som fremfører den:

Det blir vanskelig å naske i butikken – eller begå alvorlig vold – når du ikke har hender.

Les også

Justisministeren mener overgripere bør tvangskastreres

Timingen er ikke tilfeldig. Det er to uker til valget. Justisministeren vil redde barna fra monstre, sier han. Det vil alle. Derfor er det lett både å få sympati med et slikt budskap og sette agendaen med det.

Ingenting skal være uprøvd, sier Amundsen. Vel, det er det da heller ikke.

Lang erfaring med tvangssterilisering i Norge

Tvangssterilisering har vært prøvd i stor skala, også her til lands, uten at det har hatt med straff å gjøre, men tiltak i psykiatrien, ofte rettet mot unge gutter og jenter med «brysom seksuell adferd».

Blant andre tatere, samer og homser ble sterilisert med varierende grad av frivillighet og underliggende tvang. Utover 1950-tallet ble praksisen avviklet, først og fremst fordi den var en etisk katastrofe.

En halv sannhet ...

I TV 2-intervjuet sier Amundsen at pedofile for ofte kommer ut av fengselet og gjentar handlingene sine, og viser til gode erfaringer med kjemisk kastrering av seksualforbrytere i Danmark.

Det første er det vanskelig å være uenig i. Men sammenlignet med annen kriminalitet er gjentagelsesfaren lav. Ifølge en rapport fra Sam Houston State University i fjor begår 12,7 prosent av dømte pedofile nye overgrep. I Norge har professorene Noreik og Grünfeld kommet til omtrent samme resultat. De norske tallene er imidlertid gamle, og det kan være mørketall på grunn av overgrep som ikke oppdages, anmeldes eller dømmes.

... og en halv løgn

Når det gjelder erfaringene fra Danmark, antar jeg at han sikter til Anstalten ved Herstedvester utenfor København. Der har seksualforbrytere fått sprøyter siden 1989 og angivelig ikke begått nye overgrep. Innholdet i sprøytene blokkerer produksjonen av den mannlige hormonproduksjonen, slik at testosteronnivået tilsvarer et barns, eller hos en som er kirurgisk kastrert.

Det Amundsen unnlater å si, er at ordningen er frivillig. Ledelsen ved Herstedvester tror ikke på tvang og tror heller ikke det finnes leger i Danmark som ville latt seg diktere av en domstol til å tvangskastrere.

Amundsen unnlater dessuten, beleilig nok, å si at det norske rettssystemet allerede er rigget for å håndtere gjentagelsesfare.

Loven trenger ingen endring

Det såkalte forvaringsinstituttet er ikke til for å straffe kriminelle, men for å skjerme samfunnet. Mener en domstol at det er stor risiko for at en som har forgrepet seg på barn, vil gjøre det igjen, kan vedkommende dømmes til forvaring. Da holder det ikke med statistikk.

Det er helt sentralt i norsk rettspleie at en straffedømt skal ha muligheten til å sone sin dom og vende tilbake til samfunnet. Om 12,7 prosent er tilbøyelig til å gjenta overgrepene, skal ikke samfunnet skjermes mot de resterende 87,3. Hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt. Når vilkårene for en forvaringsdom ikke er til stede, er selvsagt heller ikke vilkårene for kastrering til stede. Da blir kastrering en ren tilleggsstraff.

Mener Amundsen at det bør være en forskjell på kriteriene for forvaring og tvangskastrering? I så fall bør han utdype det. Mener han at vi bør prøve ut frivillig kjemisk kastrering i Norge, vil han sikkert ha glede av å få vite at et prosjekt allerede er i gang i Trondheim.

Amundsens valgkamputspill er like meningsløst som det er dumt. Frp i valgkamp innebærer dessverre at gjentagelsesfaren er enorm.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Overgrep
  3. Per-Willy Amundsen
  4. Psykiatri
  5. Krim

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Denne grafen viser hvorfor et legebesøk ikke vil bli det samme etter pandemien.

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Dette er et realistisk bilde av festivalsommeren

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Russetiden går mot slutten for Twitter-sjefen

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ny teknologi vil endre livet (og døden) i 2021. Ett gjennombrudd er viktigere enn alle andre.

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Folk flest spiser ribbe på julaften. Merkelig nok.