Kommentar

Donald Trumps gavepakke til USAs fiender | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
De siste dagene har det vært store demonstrasjoner på flere flyplasser i USA mot Donald Trumps innreiseforbud for flyktninger og innbyggere fra syv muslimske land

Europa sliter med å styre klar av migrasjonskrisens to grøfter, hjerteløshet på den ene siden, hodeløshet på den andre. Donald Trump går i begge samtidig.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

President Donald Trump begrunner innreiseforbudet for flyktninger og innbyggere fra syv muslimske land med behovet for bedre grensekontroll og mer sikkerhet.

Dette er et rent selvbedrag. Presidentordren stigmatiserer alle muslimer. Derfor er Trumps politikk en gavepakke til islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og IS som nå får vann på mølla til sin egen propaganda om at Vesten har erklært islam krig.

Den radikale, uforsonlige todelingen av verden i «vi» og «dem» er selve grunnpilaren i terroristenes verdenssyn, og nå kan de få drahjelp fra Det hvite hus. Verden blir mindre sikker.

Disse langsiktige, ødeleggende konsekvensene av presidentordren er nødvendig, men nokså enkelt å påpeke.

Men hva kan gjøres – nå? Hvordan bør Europa, Norge inkludert, svare?

Les også

Les vår lederartikkel om Trump-utspillet:

Reelle problemer

Dette er vanskeligere fordi Trump tross alt tangerer reelle problemer knyttet til strømmen av emigranter og flyktninger. «Se hva som skjer over hele Europa og verden – et grufullt rot!» skrev han på Twitter i helgen

Med sitt utspill har han foreskrevet en forferdelig medisin. Men diagnosen og situasjonsbeskrivelsen vil mange stille seg bak.

Les også

Les våre nyhetssaker om de sterke reaksjonene i USA:

I Europa har flyktningåret 2017 begynt slik 2016 sluttet. I Norge er asylankomstene historisk lave.

Mens trykket sør i Europa er et helt annet. Strandede migranter fryser i trøstesløse leire i Hellas og lenger nordover på Balkan. Asylstrømmen over havet fra Libya øker, i januar har det kommet flere til Italia enn i samme periode i fjor.

«Ta konsekvensen av forskjellene»

Hvordan rydde opp i dette, ja – rotet?

En av verdens mest innflytelsesrike migrasjonsforskere, den britiske økonomen Paul Collier, mener første skritt er at Europa og Vesten klarer å ta konsekvensen av det grunnleggende skillet mellom flyktninger og emigranter. Begge grupper bryter opp fra sitt hjemland, men likheten stopper der.

«Det som driver flyktninger, er frykt. Det som driver emigranter, er håp,» påpekte Collier på et seminar i regi av European Migration Network og Justisdepartementet nylig.

Flyktninger vil gjenopprette en velkjent normalitet i sine liv. Emigranter vil skape seg et nytt liv.

Collier slår fast at Europa og Vesten har en moralsk forpliktelse til å hjelpe flyktninger, men ikke til å ta dem til Europa. Forpliktelsen går ut på å gjenopprette den normaliteten de hadde før de forlot sine hjem.

Det gjøres best, enklest og mest effektivt i nærheten av hjemlandet: Penger og ikke minst investeringer i nabolandene slik at flyktninger kan få seg en jobb inntil de kan vende tilbake til hjemlandet.

Den katastrofale svikten

Europa og Vestens katastrofale svikt i Syria-krisen er at Tyrkia, Jordan og Libanon ble overlatt til seg selv da krigen startet i 2011, mener Collier. Denne hjerteløse fasen ble brått avløst av en hodeløs fase da hundretusener av asylsøkere strømmet inn over Europas grenser i 2015. Reaksjonen måtte komme, og i dag er vi tilbake i en ny, hjerteløs fase. Stengte grenser. Overfylte leire. Et relokaliseringsprogram i bratt motbakke.

Når syrere drar til nabolandene i frykt og redsel, er de flyktninger. De som drar videre, er emigranter, sier Collier i et intervju med minervanett.no.

Begrunnelsen er at redselen rammer bredt, de som kommer over til nabolandene er et representativt utvalg. Mens de som i store skarer dro til Europa i 2015, primært var velutdannede, unge menn – det var ingen flukt, men et valg. Typisk for fenomenet emigrasjon, ifølge Collier.

Synsmåten blir for skjematisk. Forandres en flyktning til emigrant i det han setter seg i en gummibåt for å dra videre? Virkeligheten er ikke så lojal mot begrepsdefinisjonene.

Derfor er både flyktningkrise og migrasjonsstrømmer så komplekse. Å se asylsøkere og emigranter som enkeltindivider er i dag mer maktpåliggende enn noen gang. Å fastholde dette kravet er et av de viktigste svar Europa kan gi på Trumps antimuslimske og antiliberale innreiseforbud

«En sammenknyttet verden»

Tyskland har formannskapet i G20 dette året, under mottoet «Å skape en sammenknyttet verden.» Visjonen kan ikke stå i skarpere kontrast til det Donald Trump står for, mannen som nå leder G20s uten sammenligning største medlemsland.

Kontrasten blir ikke mindre når man ser på de tre pilarene tyskerne har definert for samarbeidet:

-sikre stabiliteten i det internasjonale økonomiske systemet.

-styrke bærekraften i dette samarbeidet.

-akseptere ansvaret, særlig for Afrika.

I arbeidet med sistnevnte tema har tyskerne knyttet til seg Paul Collier som rådgiver.

«I Afrika bor det en milliard mennesker uten fremtidshåp. Det er utfordringen vi må forholde oss til,» sa Collier på seminaret i Oslo. Også av hensyn til utviklingen i vestlige samfunn selv.

Det er sant. Utfordringen er over oss for lengst. Og det er utfordringen USAs nye president vender ryggen til med sitt «Amerika først».

  • Denne kommentaren om hva IS vil oppnå skrev jeg etter terroren i Paris.

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Donald Trump
  3. Europa
  4. Muslimer
  5. Grensekontroll