Kommentar

Gutteklubbens rekruttering starter ofte med menn som beundrer hverandre | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet

Menn som ikke jobber aktivt for likestilling, bidrar passivt til diskriminering. g-stockstudio / Shutterstock

Gutteklubben grei finnes. Og de som utfordrer den, blir lett stemplet som brysomme og vanskelige å ha med å gjøre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kvinner som ikke får beskjed om møter de burde vært invitert til før i siste liten. Kvinner som ikke får bakgrunnspapirene de andre allerede har lest før møtet begynner. Kvinner som ikke blir involvert i beslutningsprosesser de egentlig eier. Kvinner som må finne seg i at menn som har trakassert dem løftes frem av de andre gutta, som en bedriften bør lytte til.

Jeg har møtt dem alle sammen. Gutteklubben grei finnes. Den har makt. Den finnes på mange arbeidsplasser. Og de som utfordrer dem, blir lett stemplet som brysomme og vanskelige å ha med å gjøre.

Gutteklubben grei handler om makt

NHO-leder Kristin Skogen Lund har påpekt at kvinner ikke skal være for raske med å kalle noe et kvinneproblem. Det har hun rett i.

Derfor vil jeg skynde meg å legge til at Gutteklubben ikke først og fremst handler om kjønn. Den handler om makt. Kjønn blir bare enda et redskap for å gjøre kretsen med makt så liten som mulig.

Rammer også menn

For å nyansere enda mer: Gutteklubb-fenomenet rammer ikke bare kvinner, det er heller ikke slik at alle menn får være med. Iblant kan de også ha ett og annet kvinnelig medlem.

«Gutteklubb»-takter er heller ikke alltid årsaken når en kvinne ikke blir lyttet til. Det kan også være fordi det kvinnen har foreslått ikke er bra nok. Men det holder ikke som generell forklaring.

Det er relevant å snakke om «gutteklubber» fordi kvinner og menn behandles ulikt på mange arbeidsplasser. Dels handler det om at mange mektige posisjoner fortsatt domineres av menn, dels handler det om et kulturelt syn på kvinner som også finnes hos oss.

Studentene foretrakk Hans fremfor Hanna

For to år siden dokumenterte Markedshøyskolen og Tankesmien Agenda dette gjennom en norsk variant av en kjent amerikansk undersøkelse.

Studenter ble introdusert for historiene om de suksessfulle karrièremakerne Hanna og Hans. Historiene deres var helt identiske, de var akkurat like kompetente og handlekraftige, eneste forskjell var navn og kjønn.

  • Adm. direktør Bratten i Spekter: Gutteklubben grei er i ferd med å få konkurranse fra kvinneklubben «Fineste du»

Resultatene var slående: Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes hun var en dårligere leder enn ham.

Menn favoriserer menn

Den viste også forskjeller i blikket som ser. De mannlige studentene var ikke så ivrige på å jobbe for Hanna og syntes hun var sjefete, men ville gjerne ta en øl med Hans. De kvinnelige studentene gjorde derimot mindre forskjell på dem.

Denne doble standarden av raushet fra menn til mannlige ledere, og tilsvarende fordømmelsen av kvinnelige ledere, er noe av grunnlaget for at gutteklubbene i det hele tatt finnes.

Menn speiler seg i hverandre

Mange menn speiler seg i hverandre, strekker seg etter hverandre, mens kvinnenes egenskaper tydeligvis ikke er noe å strekke seg etter.

«De gikk opp én etter én da han sluttet, og snakket om hvor flink han var til å se dem», sukket den nyansatte kvinnelige lederen i en mediebedrift om sin mannlige forgjenger i en samtale med meg. «Skjønner de ikke at de også har satt ham i stand til å se dem, fordi de har søkt hans oppmerksomhet så mye?»

Slik starter ofte gutteklubbens rekruttering, med menn som beundrer hverandre.

Ubevisste menn

Ikke alle som er med i en gutteklubb, har et bevisst forhold til det selv. Jeg har observert menn snakke ivrig om jakttur og badstuopphold med mannlige kolleger, uten at de ser ut til å forstå at de samtidig har ekskludert kvinnene fra en viktig uformell arena.

Folk må jo få tilbringe fritiden sin som de vil, kan man innvende. Det avhenger litt av om man har en lederrolle eller ikke, mener jeg.

Mange menn speiler seg i hverandre, strekker seg etter hverandre, mens kvinnenes egenskaper tydeligvis ikke er noe å strekke seg etter.

Det er ikke en leders privilegium åpent å favorisere noen ansatte. Dessuten: Jobbivrige og ambisiøse mennesker snakker gjerne om jobb, også i badstuen, og blir dermed samsnakket i viktige saker på bekostning av dem som ikke fikk være med.

Bidrar til passiv diskriminering

Mer enn hver tredje kvinne forteller om forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn på jobb, viser en rapport konsulentselskapet Assessit lagde i fjor. Rapporten viser også at over 90 prosent av mennene forteller at de ikke kjenner til forskjellsbehandling av kvinner.

Det er ikke så rart. De fleste menn er greie gutter. De holder ikke andre utenfor med vilje. De har døtre, søstre, mødre eller venninner de bryr seg om. Samtidig er også uformelle arenaer viktige for makt og beslutninger. Menn som ikke innser det, og gjør noe med det, bidrar passivt til diskriminering av kvinner.

Er kvinner verst?

I diskusjoner som dette blir det ofte sagt: Men er det ikke også sant at det egentlig er kvinner som er kvinner verst?

Det finnes utvilsomt kvinner som drar stigen opp etter seg, og som helst ikke vil ha konkurranse. Men på mange arbeidsplasser har gutta så mange posisjoner, så mange steder, at gutteklubben grei utgjør en systematisk forskjellsbehandling av kvinner. Det blir som en mur du vanskelig kan trenge gjennom.

I tillegg viser en amerikansk studie som tok for seg konflikter mellom personer på en arbeidsplass, også at konflikter mellom to kvinner generelt blir tolket som verre og mer dyptgripende enn konflikter mellom to menn, eller en mann og en kvinne. Selv om de ikke er det. Så sterk er forestillingen om at kvinner egentlig ikke vil hverandre vel.

Til brysomme kvinner og menn

Politikere kan hjelpe deg med dette: Kvantitative mål for flere kvinnelige ledere. Sterke antidiskrimineringsinstitusjoner. Men la oss være ærlige: Historiene og eksemplene i denne teksten er ikke lovbrudd. De er bare en sosial omgangsform, egnet til å ekskludere.

Derfor trenger vi din innsats også: Du må være en av dem som bryter opp disse mønstrene. Beslutningsprosesser må være åpne og gjennomsiktige. Alle som skal informeres og involveres, må bli det. Makten skal ligge i møtet, ikke utenfor.

Brøyt vei!

Når vanlige kvinner med suksess lett fremstår sjefete og usympatiske, som i Agenda-undersøkelsen, kan du regne med at kvinner som jobber for å endre usunne arbeidsmønstre blir regnet som ganske brysomme.

Likevel bør du være en brysom kvinne eller mann når det trengs. Rammes du av slike klengenavn, så bær det som en medalje. Du brøyter vei for dem som kommer etter deg.

På Twitter: @HadiaTajik

  • Denne artikkelen er et bidrag i Aftenpostens spalte På en søndag, der Hadia Tajik er en av flere spaltister. Her kan du lese flere av hennes bidrag:

Les også

Å forandre folks hverdag | Hadia Tajik

Les også

På en søndag: Forskjellene i Norge øker – og hva så? | Hadia Tajik

Les også

På en søndag: Trump og sannhetens øyeblikk | Hadia Tajik

Les også

Rusmisbrukere skal få behandling. Spenningssøkere kan få bot. | Hadia Tajik

Les også

Jenter som bryter glassveggene, står fortsatt alene | Hadia Tajik

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Diskriminering
  3. Tankesmien Agenda
  4. Hadia Tajik
  5. Rekruttering
  6. Likestilling

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Menn er «intelligente», kvinner «hyggelige»

  2. KULTUR

    «Herreklubben er på kollisjonskurs med tidsånden, men ikke fordi den er et nettverk bare for menn»

  3. DEBATT

    Fra #metoo til oss nå: Vi må gjøre mye mer!

  4. DEBATT

    Er selvpromotering og Facebook alt Traaseth kan, Aftenposten?

  5. KOMMENTAR

    Hæ, er du ikke feminist?

  6. NORGE

    3200 norske leger slår alarm i nytt opprop: – Eldre leger bruker seksuell trakassering som maktmiddel