Kommentar

Et forsvarsskrift for festende ungdom | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

KopiavCMYK_img625-P6MsLKUQoV.jpg Foto: Inge Grodum

Hei, politiet. Hei, storbarnsforeldre. Jeg skjønner at dere er bekymret, men dette kommer nok til å gå bra.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg kjente det i magen da jeg på Facebook så meldingen fra politiet i Asker og Bærum: «FORELDRE – VÅKN OPP!».

Det er ikke ofte politiet ser behovet for å bruke store bokstaver og utropstegn.

Men frykt ble snart til skepsis.

Politiet er nemlig bekymret for hjemme-alene-fester, alkohol til mindreårige og ulovlige rusmidler. Ja, det er til og med observert brownies som inneholder cannabis.

NYHETSSAK OM MELDINGEN:

Les også

Politiet advarer: Ungdommer spiser brownies med cannabis

Og: Det som er skremmende i Asker og Bærum, er at dette gjelder all type ungdom, fra dem som er flinke på skolen og flinke i idrett til dem som dropper ut fra skolen.

Det er nesten som man har lyst til å legge til «og alt var så mye bedre før!».

Kunsten å overdrive

Det er et velkjent fenomen at man i dagens informasjonssamfunn tar ekstra hardt i for å bli hørt. Det tror jeg politiet i Asker og Bærum har gjort seg skyldig i her.

Det betyr ikke at de ikke kommer med noen viktige poenger. Men først, ærlig talt:

  1. Hjemme-alene-fester er ikke noe nytt. Det har ungdommen holdt på med i alle tider.
  2. Det er ikke et vestkantfenomen at ungdom fester. En studie fra 2012 viser riktignok at Oslo vest-ungdommen ligger litt over gjennomsnittet i alkohol— og rusbruk, men også der går forbruket ned.

Og for å ha sagt det – det var rimelig mange hjemme-alene-fester på Sørvestlandet også.

Interessert i dette? Da anbefaler jeg Nina Kristiansen i Uviten om forskningen:

Les også

Råtten ungdomskultur? Tvert imot: Ungdom drikker mindre på Oslo vest

  1. De aller fleste ungdommer eksperimenterer med rus og grenser. Det er ikke en nyhet at det også gjelder såkalte «flinke» ungdommer.

Hva med storbarnsforeldrene?

Etter at frykten ble til skepsis, følte jeg en oppriktig bekymring. For foreldrene. Å være storbarnsforeldre er også preget av søvnløse netter, klump i magen og fortvilelse. Men som Guro Hoftun Gjestad glimrende beskriver i kommentaren «Kjære småbarnsforeldre» og i den ferske boken Storbarnsliv , det finnes lite informasjon om hvordan man best takler de store barna.

Jeg tenkte på min egen mor, som knapt har hatt en god natts helgesøvn siden storebroren min kom i tenårene. Ikke fordi hun ikke stoler på barna sine, men fordi hun vet at ungdommer alltid har – og alltid kommer til – å teste grenser.

Hun var blitt liggende enda mer søvnløs av denne meldingen.

Historiene

For jeg testet definitivt grenser. Følelsen av å være på en ulovlig fest var som å plutselig bli en del av det samfunnet jeg hadde lest om og sett på TV. Dette var min ungdomstid, dette var min inntreden i de voksnes rekker (i hvert fall føltes det slik). Av og til drakk jeg, av og til gjorde jeg det ikke. En gang drakk jeg for altfor mye. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Du har vel disse historiene, du også? Et fåtall av oss har likevel tatt direkte skade av dette.

De utsatte

Det betyr ikke at vi skal glemme dem som utvikler alvorlige rusproblemer i ungdomsårene. Det vi vet om rus, er at det som regel er et symptom på noe – ikke en årsak. Det å fange opp ungdom med problemer, handler om et godt og bredt samarbeid mellom skole, foreldre, helsevesen – og i verste fall – politi.

Her finnes det langt mer effektive tiltak enn en Facebook-melding fra politiet.

De viktige grensene

Selv om politiets advarsel virker overdrevet, betyr det ikke at de ikke har et poeng. For dette, som så mye annet i foreldrerollen, handler om balansen mellom tillit og grensesetting. Og det er foreldrenes ansvar – også i Asker og Bærum. Politiet har helt rett når de skriver at dette kan gjelde ditt barn.

På jakt etter konkrete råd? Her er seks råd til foreldre:

Les også

Seks råd til foreldre før ungdommene skal på fest

Det er nok bare å innse at i noen ungdomsår er det lurt å kutte ned på antallet hytteturer. Foreldres tilstedeværelse er ikke mindre viktig i tenårene enn det var i barneårene.

Vi hadde ikke hytte, men i mitt hjem var alkoholen innelåst, og jeg hadde innetid. Det begrenset meg, på en god måte.

Det er vanskeligere å dra på en skadelig fyllekule når man må være hjemme, edru, til klokken 23.30.

Dagens ungdom

Ungdomsfesting har unektelig ført med seg mye som er vondt og dårlig, og det er bra at vi har et politi som bryr seg. Men dette er ikke en ny problemstilling. I dagens samfunn er det vel egentlig et sunnhetstegn at vi nå diskuterer ungdommer som gjør noe galt. Bilde som tegnes av dagens generasjon, er som regel et annet.

De er flinke – i alt. Skole, sport, mote. Dagens ungdomsgenerasjon er under et enormt press. De stresser seg syke – i hopetall. Vi snakker om generasjon prestasjon og om generasjon perfekt.

Jente (20):

Les også

«Generasjon perfekt» er giftig

Og det er store spørsmål som ligger under: Hva skjer med et samfunn der egenverdi kun måles i prestasjon og ferdigheter? Der det å bli best er viktigere enn å være et godt medmenneske?

Det er dette vi bør være mest bekymret for.

Så la ungdommen feste litt. Jeg tror de trenger det.

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

  1. Les også

    «10 råd til den 15 år yngre meg»

  2. Les også

    «La meg slippe å hete Helene Hansen»

  3. Les også

    Gi meg en kvinnelig FN-sjef! | Helene Skjeggestad

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Sprittaxiene sto klare da ungdommen dro til skogs

  2. NORGE

    Flere hundre ungdommer var samlet i Bærum. Bevæpnet politi jaktet på ranere.

  3. SID

    At smitten øker, handler ikke om annet enn mangel på medmenneskelighet

  4. SID

    Jeg er bekymret for at vi blir for like foreldrene våre | Julius Mikkelsen

  5. VITEN

    Studie av 18.000 norske ungdommer: Disse drikker mest og tidligst

  6. KRONIKK

    Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken