Kommentar

Gründerne skaper flest arbeidsplasser! Nei! Jo!

  • Joacim Lund
    kommentator

Telenor er en av de eldre, store bedriftene. I 1996 så selskapets tidligere toppsjef Tormod Hermansen på de ambisiøse planene for utbygging av Fornebu. I dag er Telenor inne i en omfattende nedbemanningsprosess. Terje Bendiksby, NTB scanpix

Mens akademikerne kjekler om gamle tall, vokser norske gründerbedrifter raskt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingenting er så frustrerende som å krangle med en som vet hva han snakker om. Det tror jeg de har kjent på, professorene som har barket sammen i en nokså underholdende uenighet om hvorvidt gründere er noe mer enn litt artige og fargerike innslag blant de grå eminensene som vet hva de holder på med i næringslivet.

Les også

Slik kan man også se det: Norske småbedrifter skaper flest millioner i hele Norden

Nykommerne skaper mest!

Spetakkelet begynte da professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI i midten av august la frem ny forskning som viser at nyetablerte bedrifter står for hele to tredjedeler av jobbskapingen her i landet. Statistikken var basert på tall fra samtlige bedrifter i privat sektor i Norge i perioden 2003–2014. De viste at det totalt ble skapt 350.000 nye fulltidsstillinger i denne perioden, 220.000 av dem i nyetablerte bedrifter.

Nei, det gjør de ikke!

Etter å ha tenkt seg om i halvannen måned mente førsteamanuensis Bram Timmermans ved NHH og professor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger at Reves resultater var riv, ruskende gale. En kan like gjerne dele inn i små og store bedrifter, mente de. Da vil de store, eldre bedriftene med sine 200.000 nye arbeidsplasser komme bedre ut. De 70.000 «gamle» arbeidsplassene som har gått tapt er nemlig i hovedsak blitt borte i små bedrifter.

Ung mot gammel

Skal vi diskutere hvorvidt nye arbeidsplasser skapes i nye eller gamle bedrifter, gir det mening å dele inn i nye og gamle bedrifter. 1–0 til Reve. Men motstanderne hans har gode poenger: Eldre, store bedrifter skaper mange nye arbeidsplasser. Dessuten kan de ha rett i at mange bedrifter som er nyetablerte i statistikken egentlig er eldre selskaper med nye eiere, videreføringer av eldre selskaper under nytt navn, eller gründerbedrifter som springer ut av eldre selskaper.

Kanskje vi skal si uavgjort, da.

En ting har uansett begge parter oversett: Trenden Reve mener å ha dokumentert, er sannsynligvis allerede forsterket.

Gamle tall, nye observasjoner

Tallene de krangler om er fire år gamle. I forskningen er det normalt, i et næringsliv i hurtig endring er det en evighet, så lenge at det kan gi et fordreid bilde av virkeligheten. Det følgende bygger på mine egne observasjoner, ikke forskning.

«I 2014 var det ikke mange som hadde hørt om Tapad, Unacast, Kahoot, Gelato Group, No-Isolation, Huddly, Iris.AI, Blue Eye Robotics eller de mange vellykkede oppstartsselskapene som skalerer raskt på ny teknologi», skrev Oslo Business Regiondirektør Fredrik Winther i E24 for noen uker siden.

Hastigheten øker.

Bra fart i Gründer-Norge

I løpet av de siste fire årene har mange norske bedrifter vokst raskt. Bare det siste året har 11 norske selskaper vært gjennom investeringsrunder der hver av dem har hentet mer enn 10 millioner amerikanske dollar. I den samme perioden har mange av de store, gamle selskapene nedbemannet i høy hastighet. Jeg trenger ikke engang forlate Aftenpostens snart 160 år gamle redaksjon for å finne et eksempel på det. Men det skjer andre steder også.

I januar sa DNB-sjef Rune Bjerke at de er heldige dersom halvparten av selskapets 10.000 ansatte har jobb om fem år. Statoil er et annet eksempel. Kongsberg Gruppen. Norske Skog. Telenor er midt i en nedbemanningsprosess der de kutter et par tusen stillinger i året. Og så videre.

Du trenger ikke være professor for å se tegnene i tiden.

Et lykkelig ekteskap

Gründerbedriftene er, og vil fortsette å være, viktige for norsk verdiskaping. Men – og jeg skulle ønske professorene brukte tiden på dette i stedet – det betyr ikke at de grå eminensene er klare for kirkegården helt ennå. De trives nemlig svært godt sammen med nykommerne i næringsklynger og inkubatorer i hele landet.

På Startuplab i Forskningsparken i Oslo, for eksempel, har de arrangert Startups meet corporates i tre år. Så sent som i forrige uke arrangerte de 300 møter mellom gründere og etablert næringsliv. Gründerbedrifter får sine første kunder og noen ganger et samarbeid som gjør det mulig å vokse. De etablerte bedriftene får til gjengjeld tilgang til ny teknologi og nye produkter som gir dem konkurransefortrinn i deres bransjer (dette har vært praksis i olje- og fiskerinæringen i resten av landet i generasjoner), og ikke minst kunnskap om hvordan det tenkes og jobbes i nye, innovative bedrifter.

Det er ikke nødvendig å velge mellom gründerbedrifter og det etablerte næringslivet når morgendagens næringspolitikk skal utformes. Det skapes nye arbeidsplasser i begge leire. Hvor mange og hvordan de fordeler seg akkurat nå, det får vi vite om noen år, når forskningen er klar.

I mellomtiden vil forskerne neppe bli enige. Det er vanskelig å se inn i fremtiden, men det er neigu ikke enkelt å se inn i samtiden heller.

Les mer om

  1. A-TECH
  2. Teknologi
  3. Handelshøyskolen BI
  4. Torger Reve
  5. Gelato
  6. Kongsberg Gruppen
  7. BI

A-TECH

  1. KULTUR

    Roboten Sophia virker overraskende smart og vittig. Det er fordi hun bare er en bløff.

  2. ØKONOMI

    Amerikansk økonom: Glem smarttelefonen, tiden for de store oppfinnelsene er over

  3. VERDEN

    Kunstig intelligens vil endre verden. Kina kan ta ledelsen i kappløpet med USA.

  4. ØKONOMI

    Ny klimaløsning: Nå kan lasteskipene kite

  5. NORGE

    Tre av regjeringsmedlemmene på dette bildet har passord åpent på nettet etter gigantlekkasje: - Dette er skremmende

  6. VERDEN

    Hackingen av Facebook kan få konsekvenser for teknologi-giganten