Kommentar

Vår tids kulturslott

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

380 mennesker sto på scenen da Norges flotteste kulturhus, Kilden i Kristiansand, ble åpnet i helgen. Feståpningen ble toppet med fyrverkeri. Huset er oppkalt etter sørlandsforfatteren Gabriel Scotts bok <i>Kilden – eller Brevet om fiskeren Marcus</i>. Foto: Tore-André Baardsen

Kilden teater- og konserthus i Kristiansand er et symbol på det privilegerte Kultur-Norge: En hel bølge av nye kommunale og nasjonale kulturbygninger.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Knut Olav Åmås Foto: Signe Dons

Jeg snakket med en svensk kulturjournalist i går. Hun så ut som et spørsmålstegn da jeg fortalte om Kilden. 1,7 milliarder investert i en kulturbygning i en liten provinsby? Man gjør ikke sånt andre steder i Europa. Alle steder bygger man nå ned og kutter i kulturen. Jeg går rundt i Kilden like før åpningsfesten i helgen og kan ikke unngå å bli begeistret. Institusjonen er en ny modell i Kultur-Norge: Regionteater, opera, symfoniorkester og kommunal kulturhusdrift i ett. Dette kan lykkes, hvis huset brukes til å gjøre byen og landsdelen mentalt større, i stedet for å krympe hverandre med negativitet og skepsis.

Trygt og tradisjonelt

Kunstnerisk virker det som om Kildens ledere med administrerende direktør Bentein Baardson i spissen vil tenke bredt, trygt og tradisjonelt den første tiden. For det bar åpningsfesten med smakebiter fra neste tre års programmering preg av. Den sendes for øvrig både i kveld på NRK1 og neste søndag på NRK2.

Jeg håper det nyskapende og utfordrende kommer etter hvert. Men for all del, trolig er bred tenkning med blant annet velkjente musikaler og operaklassikere riktig i starten. Så lenge kvalitetskravene settes høyt, fra lokale korps via det fremste i folkemusikk til det mest kresne av klassisk og opera i Norge, med enkelte internasjonale innslag.

Men Kilden vil neppe få særlig av norsk og internasjonalt publikum som reiser ens ærend til Kristiansand, slik husets ledere tror. Da må tilbudet være usammenlignbart unikt, og det ser det ikke ut til å bli. Bare meget godt.

En bølge av nye hus

Det er noe Kilden deler med flere av kulturhusene i mangehundremillionersklassen som er bygget omkring i Norge de siste årene – med state of the art arkitektur, akustikk og teknikk. Se bare på beltet rundt Oslo: Lørenskog, Kolbotn og Bærum. Nylig åpnet svære Oseana i Frp-styrte Os, snart åpner det nye konserthuset i Stavanger. Flere litteraturhus er under etablering.

Ikke akkurat som 70-tallets gymsaler og kinosaler. Husbølgen er uttrykk for at norsk kulturliv er blitt profesjonalisert og hevet i status i takt med de siste års sterke økonomiske kulturløft sentralt og lokalt.

Derfor er det en stor stund for Kultur-Norge når den dyreste og mest avanserte kulturbygning etter Operaen i Oslo åpner. Ja, Kilden kan på mange vis bare sammenlignes med Operaen: Den førsteklasses bygningen av finske ALA Architects i samarbeid med norske SMS Arkitekter er "et arkitektonisk fossefall", som Aftenpostens kunst— og arkitekturkommentator Lotte Sandberg skrev i sin anmeldelse i fjor, med 2277 seter i fire saler, plassert i sjøkanten på en silokai.

Sammensatt finansiering

Det er nesten utrolig at milliardhuset er blitt virkelighet til slutt, motstanden har vært sterk lokalt. Halvparten er finansiert av kulturstiftelsen Cultiva med supplement av private og over 400 millioner fra staten. Hyper-allsidig bruk og utstrakt samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor er nødvendig også fremover.

Bedrøvelig vanlig er det at kommuner undervurderer driftsutgiftene og overvurderer inntektsmulighetene ved kulturhusene. Det fører til høye leier og billettpriser, stundom til at husene blir flaggskip mer for turnerende artister enn for lokale amatører på høyeste nivå.

Bærum som forbilde

Bærum Kulturhus, et av landets beste, har greid kombinasjonen. Kulturhussjef Morten Walderhaug har et toprissystem der mindre bemidlede aktører får 70 prosent rabatt når de skal bruke huset. Det gir rom for både profesjonell elite og fremragende amatører. Alt under ett tak.

Slik bør Kilden også bli. Men det blir tøffe hverdager. Sponsorene står ikke i kø, og kommunen kuttet to millioner i tilskudd i siste runde. Det har ført til at Kilden ikke gir noen som helst rabatt for aktører, alle må betale like mye.

Det blir tøft å selge setene i det svære huset. For kulturdrift handler ikke bare om ideer, men er hard administrativ og økonomisk jobbing – hvor baktalt denne del av kulturlivet enn er.

Et "hårete" prosjekt

Uansett liker jeg det "hårete" og lett gigantomane prosjekt Kilden er. Lykkes det, kan Kilden bli et kulturelt løft for Sørlandet, et eksempel på at satsing gir mer satsing, på at kulturinvestering skaper ny aktivitet.

Kilden kan bli et prosjekt til inspirasjon for resten av Kultur-Norge.

knut.olav.amas@aftenposten.no

twitter.com/KnutOlavAmas

Les mer om

  1. Kultur