Kommentar

Utlendinger ødelegger verden | Halvor Hegtun

  • Halvor Hegtun
    Journalist

Foto: Inge Grødum

Nesten alle i verden er utlendinger. Kanskje er det klimadebattens aller dårligste argument.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Alle miljøverstingene tilhører mindretallet. Foto: Stein J. Bjørge

Ferdig snakket! Stoppmeldingen er på fremmarsj, særlig i dialektisk form. Ferdig snakka!

Det skal ikke være nødvendig å krangle offentlig med den 68 år gamle pensjonisten Knut Amundsen fra Askøy, selv om han har dratt med seg nesten 150.000 mennesker i en facebookgruppe mot påstått klimahysteri.

Noen debatter må før eller siden ta slutt. NRK inviterer ikke tilhengere av slavedrift til debatter i Dagsnytt 18, ei heller hobbyastronomer som har oppdaget at jorden er flat. Kanskje burde også klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ha sluppet å sitte i Politisk kvarter og diskutere med Knut Amundsen. Facebook-gruppelederen viste seg å ha lite å tilføre debatten.

Langt fra ferdigsnakket

Men vi er ikke ferdigsnakket med selvoppnevnte opprørere mot klimahysteri på lang, lang tid. De rene fornekterne er det kanskje mulig å gjøre seg ferdig med, de som avfeier hele klimaproblemet som bløff, de som sier det bare er jug og forskningsjuks at mennesker bidrar til den globale oppvarmingen.

Men det er jo heller ikke det de sier, brorparten av dem som nå er gått lei av det de kaller klimahysteriet. De er bare så møkk lei av at Norge skal ut og redde verden. Det psykologisk forståelige, men i sum meget svake argumentet går omtrent som følger:

I verden bor det 7,8 milliarder mennesker. Av disse er det fem og en halv millioner som har norsk pass. Under 0,7 promille! Hva nordmenn gjør eller ikke gjør, betyr ikke noe som helst i den store sammenheng. Nada. Null og niks. Det er bare dyrt og politisk korrekt og truer velferden.

Sosiale medier og kommentarfelt er breddfulle av meldinger som alle bunner i den samme, grunnleggende misforståelsen: At vi er så mikroskopisk få her i landet. At vi er så mye færre enn de andre.

Ikke typisk norsk

Men det er, for å si det med markedsavdelingen i SAS, ikke noe typisk norsk med dette. Alle mennesker i verden tilhører noen ytterst beskjedne mindretall. Selv de største land i verden kan brytes ned i samfunn som er mindre enn Norges fem og en halv millioner.

Er det uvesentlig hva 0,7 eller 0,5 promille av verdens befolkning gjør, spiller det ingen som helst rolle hva folk i Iowa eller Alabama holder på med. Utslippene av karbondioksid fra Berlin er fullstendig irrelevante. Heller ikke har det noen praktisk betydning hva innbyggerne i Roma, Chennai, Rawalpindi eller Athen slipper ut i atmosfæren. De er noen knøtter og promillesamfunn, hele bunten.

Norge er et lite land. Det er sant. Norge er et svært mye mindre land enn Kina, India og USA. Sant er det også at nesten all den innenlandske strømbruken i Norge kommer fra fornybare fossefall og elvestryk. Ti prosents kutt i klimagasser i Kina vil bety kolossalt mye mer enn ytterligere ti prosents kutt i Norge.

Miljøbevisste miljøsvin

Men den svære eksporten av olje og gass, samt vår livsførsel, forkludrer klimaregnskapet for Norge. Vi er storkonsumenter av klær og forbruksartikler laget i sterkt forurensende land. Vi flyr mer og lenger enn nesten alle andre folk, spiser unødvendig mye kjøtt og har mye matsvinn. Det er ingen, absolutt ingen grunn til å hevde at Ola Nordmanns klimaadferd er uvesentlig i sammenligning med kineseren Zhangs.

Hittil har vi nordmenn klart å kombinere vår skyhøye og forurensende levestandard med en sterk og engasjert miljøbevissthet, lokalt og globalt. Det forløsende begrepet bærekraftig utvikling kom fra Gro Harlem Brundtland og verdenskommisjonen hennes i 1987. Det gikk an å kombinere naturvern og klimakamp med fortsatt økonomisk vekst. Senere fant vi frem til det solide, grønne forsvaret for olje- og gasseksporten. Den norske gassen erstattet sterkt forurensende kullkraftverk i Europa og var dessuten renere enn gassen fra alle de andre.

Dumt å si at alt er på stell

Det kan gis gode argumenter for å ta mer av klimakampen i utlandet, også med norske kroner. Det er mer å hente på regnskogvern i tropene enn på tiltak mot rap og fis i storfebesetninger på Jæren. Men vi kan ikke melde oss på internasjonale klimakonferanser og si at akkurat her hjemme hos oss er vi ferdig snakket. Og ferdig renset. Et lite og søkkrikt land kan bare glemme å vinne politisk innflytelse på den måten.

Som om det skulle bety noe? Ja, det betyr noe. Det er lett å overvurdere Norge og nordmennene, men på internasjonale klimakonferanser har faktisk norske forhandlere sikret seg en viss innflytelse. Kanskje blir det til og med lagt merke til, og betyr noe, at regjeringen her om dagen høynet ambisjonene. Kuttene av drivhusgasser skal ikke lenger kuttes med bare (!) 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. De skal kuttes med mellom 50 og 55 prosent.

Prosentvis betyr det ingenting i verden. Men som alle bilkjørere har lært: Selv den minste promille kan gjøre forskjell. Dramatisk forskjell.

Les mer om

  1. Klima
  2. Kina
  3. Kullkraftverk
  4. Utslipp

Relevante artikler

  1. NORGE

    Knut startet klimaopprøret på Facebook

  2. KRONIKK

    Folkeopprørene om klima er en gavepakke til russisk påvirkning. Trollene kan bare ta frem popcornet

  3. KOMMENTAR

    Oljeavhengighet kan føre til tidlig død. Nå kommer det advarsler fra uventet hold.

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 7. mars

  5. KOMMENTAR

    Hva med å legge ned reindriften?

  6. POLITIKK

    Carl I. Hagen: Ønsker gjenvalg til Stortinget