Kommentar

Å huske er å glemme | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Marvin Halleraker / marvin@marvin.no

Det er en dårlig idé å rense gatebildet for alle minner om folk som har ment noe fælt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke noen god idé å fjerne alle rester av fordums ondskap og dumskap fra bybildet. Setter man først i gang, blir man aldri ferdig. Og verst av alt – man kan komme til å glemme ondskapen og dumskapen.

Å huske er å glemme, påpekte Milan Kundera i boken Om latter og glemsel. «Mordet på Allende dekket raskt over minnet om den russiske invasjonen i Böhmen, den blodige massakren i Bangladesh skapte glemsel om Allende, krigen i Sinaiørkenen overdøvet gråten i Bangladesh, massakren i Kambodsja skapte glemsel om Sinai og så videre og så videre og så videre til alles fullkomne glemsel om alle», skrev han.

Poenget hans var blant annet at den offentlige oppmerksomheten ikke er uendelig. Blir man klar over noe nytt og fælt, tar det oppmerksomheten bort fra noe annet fælt.

Fæle folk

Nå er plutselig en rekke mennesker blitt oppmerksomme på og opprørte over at det finnes statuer av – etter vår tids standard – fæle folk som Winston Churchill og Ludvig Holberg i Oslo. De vil ha dem vekk fra bybildet. En bydel i Bergen viser seg å være oppkalt etter en slavehandler – den bør sporenstreks få nytt navn.

Det er ikke første gang noen har kommet med ønsker om en viss sanering av bybildet. I 2008 ville Rune Gerhardsen (Ap) bytte navn på Karl Johans gate. «Hvor lenge skal landets hovedgate være oppkalt etter en okkupant», spurte han og viste til at kong Karl Johan av Sverige inntok Norge med væpnet makt, kastet ut den folkevalgte kongen og overvåket Henrik Wergeland med svenske spioner.

Denne gangen har altså flere tusen mennesker skrevet under på en kampanje som vil fjerne statuene av Winston Churchill på Solli plass og Ludvig Holberg utenfor Nationaltheatret. Sistnevnte investerte i slavehandel, og førstnevnte var rasist.

Det er jo sant. Men bør statuene fjernes av den grunn?

Hyllest til slavehandleren

Møhlenpris og Thormøhlens gate i Bergen er oppkalt etter forretningsmannen og slavehandleren Jørgen Thor Møhlen. Det er ikke hyggelig. «Jeg mener det er på tide å skifte eller justere navnet», sier en av dem som nå vil ha slutt på slavehandlerhyllester i det offentlige rom.

Det kan man godt. Gater har skiftet navn før, det er en naturlig utvikling å endre navn på ting når de oppleves som støtende.

Men avgrensningen er vanskelig. Det er for eksempel ikke noe å lure på om det var riktig at Rhodesia endret navn til Zimbabwe. Det er ikke like selvsagt at Møhlenpris burde endre navn.

Mandag meldte Bergensavisen at Miljøpartiet De Grønne vil fjerne et 258 år gammelt kunstverk fra bystyresalen i Bergen. Kunstverket det er snakk om, Justitia, viser en mørkhudet mann som ligger under en lys gudinnes føtter.

Det er ikke noe rart at det oppfattes som støtende. Men bør man fjerne det av den grunn?

Kjempet mot folkemord og rasehat

Jeg tror ikke det er så klokt å rense bort alt som er vondt.

Churchills statue står på Solli plass fordi han bidro til å frigjøre Norge og Europa fra nazistene. Få har gjort mer for å bekjempe rasehat og fascisme og kjempe for et liberalt samfunn med ytringsfrihet og alle andre borgerfriheter som oppropsfolket nyter godt av. Det er det han hylles for, ikke hva han – tidstypisk nok – mente om aboriginer i Australia eller amerikanske urfolk. Å redusere ham til en simpel rasist er historieløst.

Ludvig Holberg hylles heller ikke for sitt slavehandleri, men for sitt forfatterskap. Statuen er dessuten et kunstverk i seg selv.

Ut fra logikken hos dem som vil fjerne Churchill og Holberg, bør også maleriet i stortingssalen av eidsvollsmennene fjernes. Riktignok la de grunnlaget for vårt liberale folkestyre. Men de vedtok også jødeparagrafen.

Det offentlige rom kan brukes til å minne om vonde hendelser. Alt er ikke hyllester. Snublesteinene ligger ikke i gatene som en hyllest til nazisme og folkemord, men som en påminnelse om det forferdelige som skjedde. Slik kunne man kanskje forholde seg til enkelte statuer og gatenavn også.

Hvis alt ondt og gammelt skal fjernes fra den offentlige hukommelsen, sitter man til slutt igjen med en historie der slaveriet aldri har eksistert. Å gjemme bort alle påminnelser om fortiden er ingen god oppskrift for å unngå å gjenta historiens feil.

Å huske er å glemme. Det betyr ikke at man aktivt bør gå inn for å fjerne alt som finnes av ubehageligheter. Det betyr tvert imot at man må reflektere over fortidens ondskap igjen og igjen. Det er den beste vaksinen mot fremtidig ondskap.

Les mer om

  1. Therese Sollien
  2. historie
  3. Henrik Wergeland
  4. Bergen
  5. Winston Churchill
  6. Oslo

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Statuedebatten: – En viktig påminnelse

  2. KOMMENTAR

    «Statuekommisjon» er en elendig idé

  3. A-MAGASINET

    Duene har det lettere. Kan slenge dritt på alle.

  4. KOMMENTAR

    Er Joikakaker et kulturminne?

  5. KOMMENTAR

    Husk redningsvest når båten kantrer

  6. KOMMENTAR

    «Bilfritt byliv» er villedende markedsføring