Kommentar

Helsepersonell dør mens verden slåss om munnbind | Christina Pletten

Klodens nasjoner kjemper nå febrilsk mot hverandre for å skaffe nok smittevernutstyr. Dårlig beredskap setter helsearbeideres liv i fare i mange land.

En sykepleier demonstrerer utenfor et sykehus i New York. Smittevernutstyr (PPE – Personal Protection Equipment) har vært mangelvare i den hardt rammede byen. BRENDAN MCDERMID, REUTERS/NTB scanpix

  • Christina Pletten
    kommentator

Larrice Anderson var sykepleier i New Orleans i USA.

Diego Bianco var ambulansesjåfør i Lombardia i Italia.

Xia Sisi var lege i Wuhan, Kina.

Alle tre kjempet i frontlinjene i kampen mot koronaviruset. Alle er nå døde av covid-19 etter å ha blitt smittet av pasienter. Anderson ble 46 år. Bianco ble 47.

Xia ble bare 29.

Marvin Halleraker

Ofrer livet

Helsearbeidere over hele verden ofrer livet i kampen mot koronaviruset. Listen begynner å bli lang, og den vokser for hver uke. Samtidig strømmer det på med historier om hvordan manglende smittevernutstyr setter liv i fare.

I Storbritannia knytter sykepleiere søppelsekker rundt seg som et alternativ til smittevernfrakker. I Danmark bruker sykehusansatte svømmebriller for å dekke øynene. I USA lager leger ansiktsskjold av tape og vinylstykker.

Her i Norge har undertøysfabrikken Janus begynt å sy munnbind av ull. Og alt fra franske parfymeprodusenter til bergenske gingründere har begynt å lage antibac.

Den nakne kvinnen spinner med andre ord for harde livet. Men hvordan kunne det bli sånn? Hvordan kunne verden (utenom superprepperne Finland) være så uforberedt på en global pandemi, til tross for utallige advarsler?

Desperat jakt på utstyr

Det utspiller seg en absurd dragkamp om smittevernutstyr og medisiner på det internasjonale markedet.

Svært mange nasjoner har innført forbud eller strenge restriksjoner på eksport av både utstyr og ingredienser som kan brukes i medisiner. Det gjorde for eksempel at en forsendelse med livsviktig materiell ble holdt tilbake i to døgn på grensen mellom Norge og Sverige, ifølge Dagens Næringsliv. Først etter at utenriksminister Ine Eriksen Søreide personlig tok affære, ble saken løst.

Norge bruker nå alt vi har av penger, kontakter og innflytelse på å støvsuge det internasjonale markedet for smittevernutstyr. Vi kan grave dypt i pengesekken og betaler gjerne tidobbelt pris, sier administrerende direktør for Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus, til DN.

Moderne sjørøvere

Vi er ikke de eneste. Tyskland og Frankrike har anklaget USA for å «praie» flere fly fullastet med utstyr på flyplasser i Asia ved å klaske store pengesummer i bordet. En fransk lege hevder amerikanerne viftet med «bunker med kontanter» på rullebanen i Shanghai for å skaffe seg smittevernutstyr. Berlinpolitiker Andreas Geisel hevdet noe tilsvarende skjedde med en forsendelse av masker fra Thailand.

«Vi anser dette for å være en form for moderne sjørøveri», sa Geisel.

Men Frankrike har selv holdt tilbake masker fra svenske Mölnlycke som skulle til Spania. Italia har konfiskert masker som skulle til Sveits. Og innad i USA byr delstatene mot hverandre i en uverdig dragkamp om ressursene. Hardt rammede New York har for eksempel betalt 15 ganger vanlig pris for smittevernmasker, ifølge Propublica.

«ADVARSEL: VI ER IKKE FORBEREDT PÅ DEN NESTE PANDEMIEN» sto det på coveret til Time Magazine i mai 2017. Screencap Time Magazine

En varslet katastrofe

Når alt dette er over, må vi spørre oss hvordan vi havnet i denne situasjonen.

Det har ikke manglet på hverken advarsler eller beredskapsplaner. Skumle virus som sars og ebola har dukket opp med ujevne mellomrom. Eksperterene har sagt at det bare er et spørsmål om tid:

«Av alle ting som kan ta livet av millioner av mennesker på kort tid, er en pandemi den mest sannsynlige hendelsen de neste ti årene», sa for eksempel lederen for Harvards Global Health Institute, Ashish Jha, til Time Magazine i 2017.

Norske myndigheter var også innforstått med faren. En influensapandemi er den «hendelsen med høyest kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens totalt sett», skrev det norske helsedirektoratet i sin risiko- og sårbarhetsvurdering i 2017.

I den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa står det at myndigheter og helseforetak har ansvar for å beskytte helsepersonell mot smitte. Produsenter, grossister og apotek har dessuten «ansvar for et visst bufferlager for å sikre at forsyningskjeden ikke går tom».

Har dette vært godt nok?

Grenseløs utfordring

Den skitne kampen for å sikre smittevernutstyr er både trist og irrasjonell. Den setter også helsepersonells liv i fare. Priskampen ekskluderer mange fattigere land og gir produsenter og distributører sterke incentiver til å hamstre og forskjellsbehandle.

Det mest forstemmende er at den undergraver internasjonal solidaritet og samarbeid, som vi trenger for å vinne. Viruset kjenner ingen landegrenser. Før pandemien er slått tilbake over hele kloden, vil den fortsette å være en fare for oss alle. Også for dem med de største pengesekkene.

Les flere kommentarer av Christina Pletten:

  1. Les også

    Hei, mann (58)! Det er ditt liv koronatiltakene redder. | Christina Pletten

  2. Les også

    Når staten er god nok | Christina Pletten

  3. Les også

    Ingen kur for det syke Europa | Christina Pletten

  4. Les også

    Donald Trumps presidentskap bør ikke overleve koronapandemien | Christina Pletten

  5. Les også

    Håpløst av helseledelsen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. USA
  3. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. VERDEN

    EU og Norge sier nei. Nå frykter en feriefavoritt fullstendig kollaps.

  2. NORGE

    Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

  3. VERDEN

    Lørdag morgen åpnes engelske barer. Nødetatene er i beredskap.

  4. VERDEN

    Ikke en norsk turist i sikte. Nå har svenskene regnet på hvor mye de taper.

  5. VERDEN

    Deler av Melbourne i lockdown etter sexanklager mot ansatte ved karantenehotell

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona