Kommentar

Rådene gjør ikke Siv Jensen glad

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Siv Jensen liker forslaget om å senke selskapsskatten til 20 prosent. Men ingen liker dårligere enn henne forslagene for å dekke inn statens inntektstap.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I går fikk finansminister Siv Jensen på sitt bord et forslag fra et utvalg ledet av Hans Henrik Scheel, direktør i Statistisk sentralbyrå, om skattelettelser på 93 milliarder kroner. Det er mer enn ti ganger så mye som hun selv forslo i sitt eget statsbudsjett.

Haken var bare utvalget også foreslo skatteøkninger i, grovt sett, samme størrelsesorden. På toppen gikk utvalget løs på et knippe av særordninger som er hatet i Finansdepartementet, men viktige for mektige interessegrupper i det norske samfunnet.

Uskadet etter jordskjelvet

Nettoresultatet av dette jordskjelvet var likevel at de aller fleste vil betale omtrent like mye skatt som i dag.

Hva er da poenget?

Bakteppet for Scheel-utvalget, som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg, var at flere og flere land senker skattenivået for å hindre skatteflukt og tiltrekke seg investeringer.

Derfor foreslås det å sette ned skatten som norske bedrifter betaler på sine overskudd, fra 27 til 20 prosent. For å få skattesystemet til å henge sammen blir skatten som selvstendige næringsdrivende og personlige skatteytere betaler på sin netto inntekt (etter fradrag), også satt ned til 20 prosent.

Men samtidig må lønnstagere betale økt bruttoskatt (skatt på inntekt før fradrag), mens det innføres en ny eierskatt for bedriftseiere og investorer. Slik går vinningen går langt på vei opp i spinningen.

Men større selskaper, som ikke er opptatt av at aksjonærer må betale skatt eierskatt, vil føle at en ny og bedre verden åpner seg for dem. Noen multinasjonale selskaper, som aldri betaler en krone mer i skatt enn nødvendig, vil kanskje også se på Norge med nye øyne.

Enda flere hull

Historien slutter imidlertid ikke her. For å få regningen til å gå opp byr utvalget også mange organiserte særinteresser opp til kamp. Og nesten alle har de nære allierte på Stortinget.

Forslag om å avskaffe boligsparing for ungdom, fradrag for pendlere, kontingenten til fagforeninger og gaver til frivillige organisasjoner berører mange. Scheel-utvalget forslår også å avskaffe ordningene med lavere skatt i Finmark og Nord-Troms og vil legge på skatt på utleie av hybler og hybelleiligheter. Helst skal alle særordninger bort.

En fagorganisert finnmarking som sparer til egen bolig, har lang vei til jobben og dessuten er aktiv i frivillige organisasjoner vil neppe stemme for skattereformen som Scheel-utvalget har foreslått. Men mange andre vil også være skeptiske, selv om de alt i alt kanskje kommer greit ut.

À la carte eller tre retters middag

Spørsmålet nå er om utredningen blir lagt i skuffen – eller om den kan grunnlag for et bredt skatteforlik blant partiene på Stortinget.

Finansminister Siv Jensen valgte i går å omtale utredningen som "en meny" – som om det var et koldtbord hun fritt kunne velge fra. Hun avviste straks alle former for økt skatt for boligeiere.

Regjeringen Solberg og partiene som inngikk i den rødgrønne regjeringen har forskjellige utgangspunkt. Arbeiderpartiet og SV ønsker absolutt ikke lavere skattenivå i Norge, men en annen utforming av skattesystemet for å hindre at investeringer og skatt forsvinner ut av landet.

Les også:

Les også

Scheel-utvalget la frem skatteforslag

Regjeringen Solberg vil også endre skattesystemet. Men enda viktigere, særlig for Fremskrittspartiet, er lavere skatt for alle.

For finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg er lavere skatt ikke bare et middel for å hindre skatteflukt. Poenget er å styrke norske bedrifters konkurransekraft. Og viktigst av alt er da lavere formuesskatt.

Her var det fint liten støtte å hente for Regjeringen fra Scheel-utvalget. Hvis skattelettelser skulle føre til økte investeringer og økt produktivitet i næringslivet, ville dessuten lønningene følge etter.

Dette er en logikk som Siv Jensen ikke følger.

Utgiftene bestemmer skatten

Det Jensen ikke sa noe om i går, var utgiftene på statsbudsjettet – som i det lange løp bestemmer hvor mye skatteinntekter hun trenger

Hennes problem er at Fremskrittspartiet inngår i en regjering som er minst like opptatt av å styrke velferdsstaten, dvs. øke statens utgifter, som noen tidligere regjering. Forskning, utdannelse og samferdsel er utpekt til satsingsområder. Og det går knapt en uke mellom hver gang helseminister Bent Høie forsikrer om at sykehusene skal få større ressurser.

Kanskje er det akkurat derfor at det, tross alt, kan være håp om et bredt skatteforlik i Stortinget.

Les også:

Les også

  1. Her blir det kamp om Scheel-forslagene

  2. Siv Jensen og NHO lar seg ikke overbevise

ecsImgKopiavimg350-qBYJ_pq6n7-7537585850039263105-eWgocqbnpf.jpg

Les mer om

  1. Kultur