Fremskritt i Saudi-Arabia?
Saudi-Arabia forsøker å kombinere dype brudd på menneskerettigheter med en smak av demokrati. Men valget reduserer ikke kvinneundertrykkelsen, det utvider den.
EN REISE rundt i den saudiarabiske hovedstaden Riyadh gir et forvirrende inntrykk. Moderne moteforretninger, hi-tech-butikker og amerikanske hurtigmatkjeder har kjøpt seg plass ved siden av stadig flere høye prestisjebygninger med det 99 etasjer høye Kongedømmetårnet (Kingdom Tower) som juvelen på stjernehimmelen.
Kontrastfylt.
Men går man en tur i gatene, så er det som å bli satt tilbake til den sorte middelalderen. Det er et samfunn med en så systematisk og massiv undertrykkelse av kvinner at det er vanskelig å forstå. Kort sagt har kvinner her absolutt ingen rettigheter i forhold til menn. De må dekke seg til med en sid og sort abaya, og i tillegg hindre at hår og det meste av ansiktet er synlig. Kvinner har ikke lov til å kjøre bil, de er avhengig av en mannlig verges samtykke uansett hva de skal, om det er å starte studier, å finne seg en jobb eller å reise til utlandet.Kvinner arver bare halvparten av menn, og en kvinnes vitnemål i en rettssal teller bare halvparten av en manns. Listen er mye lengre, men uansett; det er ikke mulig å beskrive dette som noe annet enn grove brudd på elementære menneskerettigheter.Det kom vel derfor ikke som noen overraskelse at kvinner blir hindret deltagelse i lokalvalget som nå gjennomføres i tre omganger rundt i kongedømmet. Det er det første valget noen gang i Saudi-Arabia, og blir ønsket velkommen fra flere som et første skritt mot reformer, mot demokrati.Men er det noen grunn til å gratulere?
Undertrykkelse.
Nei, så lenge valget ikke bare viderefører, men faktisk utvider den systematiske undertrykkelsen av halve landets befolkning, skulle man ikke tro det. Myndighetene har ikke klart å gi noen troverdig forklaring på hvorfor kvinner ikke har stemmerett, men sier i stedet at det dessverre ikke ble tid til å la kvinnene delta denne gang. Det virker som et påskudd, og troverdigheten i det kan faktisk måles. Valget er nemlig uansett ikke et demokratisk valg; det er bare halvparten av kandidatene som skal velges. Den andre halvdelen skal utnevnes. Skal vi ta valgkommisjonen på ordet, og tro at det er tidsfaktoren som hindret kvinner fra å stemme, så kan den bevise at valget ikke er en utvidelse av kvinneundertrykkelsen ved å la kvinner fylle plassene som skal utnevnes.Det er den eneste måten å hindre at antall rettigheter som kvinner i Saudi-Arabia ikke har, blir utvidet med dette valget.All ære til myndighetene her hvis de følger opp et slikt krav, men det virker svært lite sannsynlig. En årsak til det kan man finne ved å analysere hvorfor Saudi-Arabia i det hele tatt holder valg. Er det fordi alle de steinrike prinsene i maktposisjoner plutselig har funnet ut at de vil dele makten med noen?Nei da, den saudiarabiske kongefamiliens eneste egentlige mål er, i likhet med alle andre autoritære regimer, å beholde makten på egne hender. Alt den gjør, må vurderes ut fra dette. Og nå har det bygget seg opp et så sterkt press både internt og eksternt at kongefamilien vurderer situasjonen slik at måten å oppnå målet sitt er å holde et valg som fremstilles som demokratisk, men som ikke egentlig er noen trussel mot prinsenes maktmonopol.
Rødmer ved konfrontasjon.
Det eksterne presset kommer i første rekke fra USA, som snakker om demokratiske reformer i Midtøsten, men som rødmer lett når de blir konfrontert med at supermaktens nærmeste arabiske allierte i regionen har en kvinnepolitikk som Taliban-regimet i Afghanistan ville vært stolt av.Internt befinner kongefamilien seg i et makttriangel. De sitter selv i en ende, de to andre er besatt av henholdsvis fanatiske religiøse ekstremister og en tilsynelatende økende demokratibevegelse. Begge er en trussel mot kongefamilien, fordi begge har som endelig mål å kaste dagens styre. Kampen mot de religiøse fanatikerne føres med våpen selv i sentrum av Riyadh. Kampen mot de ikkevoldelige demokratene føres i første rekke med massearrestasjoner, men det er sannsynlig at kongefamilien også har et håp om at det som fremstilles som starten på en reformprosess, skal roe ned disse aktivistene.Frykten for folkestyre er utbredt blant ledere av arabiske land, ikke minst i Saudi-Arabia. Derfor skal man glede seg ekstra når det innføres demokratiske reformer nettopp her. Men vi bør vente med feiringen til reformene er ekte.
