Kommentar

Kritikken er fortsatt en bærebjelke i kulturjournalistikken

  • Cecilie Asker
    Avdelingsleder

Slayer (øverst t.v.), Nils Jørgen Kaalstad i «Uten Navn», Maja Lunde (nederst t.v.) og Evert Karlsson i «The Hamlet Complex» leverte alle sterke kulturopplevelser denne høsten. Anmeldelser av det kan du lese i Aftenposten. Aftenposten kollasj

Men skal kulturanmelderiet overleve må det få samme digitale omsorg som resten av journalistikken.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Romjulens nyhet om at Dagens Næringsliv kutter ut store deler av sitt kulturanmelderi, har skapt debatt i sosiale medier.

Både skribenter, kulturbransje og ivrige lesere har kastet seg på, og ut fra argumentene kan man få inntrykk av at kulturanmelderiet i rikspressen er en døende sjanger.

Nye kriterier for å lykkes kommersielt

Jeg kan ikke snakke for fremtidsplanene til andre kulturredaksjoner, men det er på ingen måte tilfelle i Aftenposten. De siste årene har vi jobbet aktivt og strategisk med å finne måter å få anmelderiet til å fungere i en digital, og langt tøffere, medievirkelighet.

Skal journalistikken overleve digitalt, holder det ikke lenger med bare godt tekstinnhold. Man må også tenke på hvordan stoffet presenteres og distribueres.

Det er ingen tvil om at den digitale omstillingen til kulturanmelderiet har vært vanskelig. Å lykkes kommersielt med dette innholdet har nærmest vært en umulig oppgave i klikkjournalistikkens verden.

De siste årene har mange medier, blant annet Aftenposten, gått gjennom store endringer i forretningsmodell. Fra å leve hovedsakelig av annonseinntekter, er vår journalistikk nå først og fremst finansiert av våre lesere.

Det har også endret posisjonen til innhold som for eksempel kulturanmelderiet. Det er ikke lenger antall klikk på en sak som avgjør om den er kommersielt levedyktig, men istedenfor hvor mange av våre lesere som er villige til å betale for å lese den.

Les også

Dette er årets beste bøker 2018

250 bokanmeldelser det siste året

Både tallene og tilbakemeldinger fra våre abonnenter viser at de verdsetter dette stoffet høyt, og at de er villige til å betale for det. Abonnementsmodellen har dessuten gitt nytt liv til smalere sjangere. De trenger ikke lenger å konkurrere med klikkvinnere, men kan klare seg med en mindre, men solid og trofast leserskare.

Bare i fjor publiserte vi rundt 250 bokanmeldelser, 100 TV-anmeldelser, 70 teateranmeldelser og 40 klassisk-, opera- og dansanmeldelser – bare for å nevne noe. Og ingen av dem var kortere enn 3000 tegn.

Vi tok også anmelderiet ut på nye plattformer. To år på rad har våre kulturanmeldere håndplukket sine favoritter for kulturhøsten, og vi har fylt Kulturkirken Jakob med en forsmak på disse opplevelsene. I tillegg har vi forlenget analysene og samtalene rundt TV-anmelderiet med en ny podkast, Serieprat, som på to måneder har nådd 100.000 lyttinger.

Les også

Slik blir du operaelsker. Del 1: Det handler om følelser

Det er mediene og skribentenes ansvar

Jeg kjenner ikke til Dagens Næringslivs lesertall for kulturanmelderi. Likevel regner jeg med at hvis de hadde gitt det den samme mulighet til å utvikle seg digitalt som de har planer om å gjøre med sin imponerende gravejournalistikk, hadde de sikkert fått det til der også.

Det krever ressurser, mye arbeid og ikke minst en vilje til endring. Dette er ikke lesernes ansvar. Det er mediene og kulturskribentenes ansvar. Selv om endringer er nødvendig, oppleves de som tøffe.

Endringer møtes ofte med motstand både blant kulturskribenter og kulturbransje. Men det er ikke vår jobb å være en service for kulturbransjen, vi skal være en service for leserne. Og da må vi ta dem og deres leservaner på alvor.

Kan ikke bare være et papirprodukt

De fleste store medier har brukt omfattende ressurser på å utvikle gravejournalistikken og featurejournalistikken for digitale flater. Den samme omsorgen og oppmerksomheten må kulturanmelderiet også få hvis den skal ha gode levekår i mange år fremover.

Jeg møter ofte argumentet om at kulturanmelderiet er et papirprodukt. Jeg tror det er en tabbe å tro at dette er den eneste journalistiske sjangeren som kan stå over den digitale utviklingen. Papirlesningen går systematisk ned blant de yngre leserne, så det er ikke en bærekraftig løsning i lengden.

Dessuten har jeg til gode å se et godt argument for at behovet for kvalitetsvurderinger av ulike kulturprodukter og kulturopplevelser blir borte selv om formatet ender seg fra papirflater til digitale flater.

Er en viktig del av den offentlige samtalen

Alle kommersielle medier er avhengig av en inntektsstrøm. Selv om vi er opptatt av økonomien, er kulturkritikken også en del av vårt utvidede samfunnsoppdrag. Kritikken er en viktig del av den offentlige samtalen, derfor ser vi oss ikke oss blinde på hverken salgstall og lesergrafer.

Vi jobber med å utvikle kulturanmelderiet med leserne i fokus. Så lenge lesernes vaner er i endring, vil dette være en konstant prosess. For det er heller ikke noe poeng å ha kulturjournalistikk som ikke blir lest og diskutert.

Les mer om

  1. Dagens Næringsliv
  2. Brukerbetaling
  3. Aftenposten
  4. Kultur
  5. Kulturdebatt
  6. Journalistikk
  7. Serieprat

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anna B. Jenssen har redaksjonen mot seg. Likevel mener hun Morgenbladets fremtid må være digital.

  2. KOMMENTAR

    Velkommen til et nytt og forbedret Aftenposten

  3. KULTUR

    Forlater en digital avissuksess

  4. DEBATT

    Aftenpostens annonsørpodkast tilbyr noe som ikke burde vært til salgs

  5. KULTUR

    29 eksterne skribenter vurderer å trekke seg fra Morgenbladet

  6. KOMMENTAR

    Koronaen tvangsdigitaliserer også oss med en indre senterpartist