Surrogati er menneskeavl satt i system

Anand, India: Lokale kvinner bærer surrogatbarn. Spiller det noen rolle om surrogatmødre er fra Norge, India eller USA?

Selvfølgelig blir surrogatmødre utnyttet, og visst kan det være farlig. Ellers hadde vel unge norske kvinner stått i kø for å få et betalt friår som surrogatmor i India?

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Det finnes ingen laboratorier der fostre ligger på kolber og venter på å bli forløst. Men i noen land finnes det sykehus der kvinner ligger på rad og rekke og ruger ut andre menneskers barn.

Diskusjonen om surrogati handler én dag om hvilke etiske og moralske problemer som er forbundet med å hente ut egg fra ett menneske, befrukte det i et laboratorium med sæd fra et annet, for så å la et tredje menneske bære frem og føde andre menneskers barn.

Men neste dag handler surrogatidebatten om noe helt annet. Da har vi hoppet over alle dilemmaene som surrogati medfører, og diskuterer i stedet om det er riktig eller galt å betale indiske kvinner for å bære frem barn for oss.

Inger Anne Olsen, kommentator

Barnefødsler som bistand

Også denne debatten er viktig, for de grunnleggende spørsmålene handler uansett om hvordan livets begynnelse skal forvaltes, og den diskusjonen har vi ikke gjort oss ferdig med. Skal vi ta i bruk alle de teknologiske virkemidlene som vår vidunderlige nye verden tilbyr, eller finnes det noen vi bør avstå fra?

I denne sammenhengen er de indiske kvinnene en avsporing. Og i denne diskusjonen betyr det ingenting om surrogatmødre er norske, indiske eller amerikanske – med mindre vi ser på eksport av barnefødsler som bistand til fattige kvinner. Og det gjør vi vel ikke?

Straff medhjelpere

Selv om surrogati er forbudt i Norge, har det ikke medført straff å skaffe seg barn på denne måten utenlands. Regjeringen har bestemt seg for at det fortsatt skal være slik. I de fleste tilfellene vil bruken av surrogati først bli avdekket når barnet allerede er født. Dersom foreldrene skulle straffes, ville det ramme barnet hardt.

Les også

Surrogatmor for norsk par døde etter fødsel

I dag straffes heller ikke eventuelle norske medhjelpere. Men hvis forbudet mot surrogati skal ha noen betydning, bør alle former for hjelp, organisering og tilrettelegging for surrogati på norsk jord kunne straffeforfølges.

Flertallet sier ja

Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at surrogati skal forbli forbudt. Men i dette spørsmålet er politikerne på kollisjonsk

urs med sine velgere. Litt over halvparten av befolkningen sier ja til surrogati, så sant surrogatmoren gjør det frivillig, og ikke for betaling. Et mindretall aksepterer også surrogati mot betaling.

Norge har i dag forbud også mot å donere egg, og uten eggdonasjon ingen surrogati. Arbeiderpartiet og SV sier nå ja til eggdonasjon, mens Senterpartiet og KrF sier nei. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er foreløpig splittet. Det er et åpent spørsmål hva flertallet vil lande på når saken havner på Stortingets bord.

Barn er mirakler

Det hviler en egen aura rundt svangerskap og fødsel, og man behøver ikke være religiøs for å oppfatte at ethvert nyfødt barn er et mirakel. Uansett under hvilke omstendigheter det er unnfanget og båret frem.

Les også

Uønskede fostre blir fjernet fra indiske surrogatmødre

Men ett menneskes mirakel kan være en annens såre skjebne. For denne auraen og dette mirakelet deler verden i to – de som har egne barn og de som ikke har. Og mens mange mennesker lever rike liv uten barn, kan ufrivillig barnløshet føre andre ut i en langvarig eksistensiell krise. Og for noen føles all diskusjon om etikk og moral rundt donasjon og surrogati fordømmende.

Stadig flere DNA-tester

Det finnes surrogatbarn med genetiske bånd til begge sine foreldre, mens andre ikke har noen felles gener med dem de kjenner som foreldre. Det behøver ikke være et problem, og det finnes mange adopterte barn som lever lykkelig uten å kjenne sitt opphav. Men barn som blir adoptert bort var knapt planlagt å få en slik skjebne. Og både privatpersoner og offentlige myndigheter blir stadig mer opptatt av genetikk. I flere og flere situasjoner brukes DNA-tester for å fastslå genetisk slektskap.

Hva skjer når et barn forstår at det selv er planlagt skapt uten slike bånd?

Kaldt, men ærlig

Det finnes et hierarki blant dem som har fått barn på denne måten. Hver gang man skriver om surrogati, tar noen av dem kontakt for å fortelle sin egen historie. Blant disse avtegnes et mønster der par som selv har donert egen sæd og egne egg, og i tillegg brukt surrogatmor i USA, ser seg selv på toppen av stigen. På bunnen står de som får barn i India, og aller nederst står lesbiske par. Norge fraviker aldri prinsippet om at den som føder er barnets mor, og selv om en kvinne har donert egne egg, vil hun ha problemer med å få med seg barna hjem hit.

Men lovene må forbli slik de er. Bare teknologien skiller en avlsmetode der kolber fulle av fostre står på rad og rekke i et laboratorium, fra en avlsmetode der tilfeldige kvinner ligger på rad og rekke i senger, svangre med andre kvinners barn.

Faktisk ville laboratoriet vært å foretrekke. Kaldt og sterilt, men ærlig. I et laboratorium ville det ikke vært noen diskusjon om farene ved å bære og føde andres barn, eller om surrogatmødre er ofre eller tvert imot heldige kvinner som bør føle seg takknemlige for å få lov til å føde for penger.