Kommentar

Som man roper i innvandringsskogen, får man svar | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Det er rart dersom de 69 prosentene som svarer at «innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge», tenker på svensker, skriver vår kommentator. Her fra en markering i oktober i år mot utsendelser til Afghanistan. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hvorfor er vi så negative til muslimer når vi er så positive til innvandrere?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvis noen, for eksempel Statistisk Sentralbyrå, hadde bedt meg tenke på en typisk innvandrer, ville jeg sannsynligvis forestilt meg en ikke-vestlig en.

Jeg vet jo at polakker er Norges største innvandrergruppe og at den europeiske arbeidsinnvandringen høy. Men det er ikke den som preger den innvandringsdebatten.

Arbeidsdeltagelse, asylspørsmål, negativ sosial kontroll, introduksjonsprogram, radikalisering, hijab, likestilling og ytringsfrihet: Mange av samtidens mest brennbare innvandringsspørsmål er diskutert med utgangspunkt i innvandrere fra land lenger unna.

Så om SSB spurte, ville jeg forestilt meg en syrer, for eksempel, for å være dagsaktuell. Eller en med pakistansk bakgrunn, hvis jeg tenkte litt mer historisk.

Min imaginære innvandrer ville altså trolig vært muslim. Og jeg trodde ikke jeg var alene.

Naboskap skiller

Forrige uke ble det blest rundt undersøkelsen Holocaust-senteret har fått gjennomført om holdninger til jøder og muslimer i Norge.

Et av spørsmålene dreier som om man ville «mislikt å ha en muslim til nabo». Det ville 26 prosent mislikt litt eller sterkt.

Slike spørsmål regnes ofte som gode, fordi de griper inn i privatsfæren og dermed setter holdninger på spissen. Spørsmål om å få en muslimsk svigersønn eller -datter er i samme kategori.

Derfor stiller også SSB spørsmål om det ville være ubehagelig å være nabo med en innvandrer. Men i sin årlige holdningsundersøkelse spør byrået altså om innvandrere, ikke muslimer.

Denne uken kom resultatene, som viser at bare fire prosent svarer ja.

Skal man tro begge disse undersøkelsene, er andelen som er skeptiske til å få muslimske naboer over fire ganger så stor som andelen som er skeptisk til å få en innvandrernabo.

  • Les Aftenpostens sak: Muslimer er mer negative til jøder enn resten av befolkningen

Kulturell berikelse

Det er selvsagt mulig at ikke alle gjør som meg og assosierer innvandrer med muslim. Kanskje har de litauiske vaskehjelper eller svenske servitører i tankene, eller tar høyde for at spørsmålets ordlyd inkluderer slike.

Men denne teorien overbeviser meg ikke helt. Statistisk er det jo en god sjanse for at den hypotetiske naboen er muslim. Og det er jo litt rart hvis de 69 prosentene i undersøkelsen som svarer at «innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge», tenker på svensker.

Et gjennomgående funn

Litt kan det handle om metodiske forskjeller. «SSB ville sannsynligvis ikke tatt i HL-senterets undersøkelse med ildtang», sa en forsker da jeg spurte.

For SSB har helt andre ressurser når det gjelder å kontrollere og vekte frafall slik at undersøkelsen blir representativ. Små forskjeller i spørsmålsformulering og svaralternativer kan også ha gitt utslag.

Men metode forklarer ikke alt. Det er ikke første gang folk viser betydelig større motvilje mot muslimer enn mot innvandrere.

For eksempel stilte SSB naboskapsspørsmålet fire ganger i samme verdiundersøkelse på 90- og 00-tallet. Jevnt over var to-tre ganger så mange skeptiske til muslimer som innvandrere. Sist, i 2008, var andelen henholdsvis 13 og 6 prosent.

Det er altså god grunn til å anta at HL-undersøkelsen indikerer for stor muslimskepsis. Også fordi de fleste undersøkelser over tid indikerer stadig mer velvilje både overfor innvandrere og muslimer.

Uansett er det åpenbart at å spørre eksplisitt om muslimer gir større motvilje enn å spørre om innvandrere.

Ber oss synse i vei

Litt fascinerende er det at undersøkelsene ber folk ta stilling til andre mennesker basert på ett eneste karaktertrekk – at de er «muslim», «jøde» eller «innvandrer».

På skolen lærte jeg å være forsiktig med å generalisere og putte folk i bås, og heller se forbi menneskers gruppetilhørighet.

Og så kommer altså store, seriøse aktører som SSB, IMDI, HL-senteret og Norsk monitor og ber oss synse i vei nettopp om generaliserte forestillinger.

Det politisk korrekte ville jo være å avvise hele problemstillingen.

Men det er det få som gjør, selv når de får sjansen. Bare 20 prosent velger alternativet «umulig å svare» på påstanden «muslimer vil ikke integreres i det norske samfunnet».

Hadde man diskutert problemstillingen mer inngående med de 80 prosentene som svarte, tror jeg mange ville sagt seg enig i det egentlig er en altfor generell påstand til at det gir mening å svare ja eller nei.

Kanskje mange rett og slett bare er høflige nok til å ta stilling, når HL-senteret eller SSB først spør.

Færre gidder å svare

Det er altså ikke åpenbart hva folk egentlig svarer på når man forsøker å kartlegge holdninger.

Sikkert er det i hvert fall at det er en vanskelig øvelse. Folks holdninger er ikke nødvendigvis konsistente, og spørsmålene kan oppfattes annerledes enn de er ment. Dessuten gidder stadig færre å bruke tid på slikt, hvilket gjør at svarprosentene synker og synker og setter representativiteten i fare.

Jeg hadde tenkt å avslutte teksten med å tross forbeholdene erkjenne at en stor andel nordmenn er grunnleggende skeptisk til muslimer.

Et eksempel kunne da være IMDIs integreringsbarometer i 2013: Hele 48 prosent oppgir å være «skeptiske til personer med muslimsk tro». Eller at omtrent like mange sier seg skeptiske til å få muslimsk statsminister i HL-senterets rapport.

Men så fant jeg ut at 46 prosent sier seg skeptiske til religiøse personer generelt, også det ifølge IMDIs integreringsbaromter (2012-tall).

Da er det ikke rart at de også er skeptiske til muslimsk tro. Kanskje spiller det også inn på statsminister-svarene - at mange sekulære nordmenn ønsker en ikke-religiøs statsminister og derfor vil mislike en med muslimsk tro.

I hvert fall når de blir forespeilet en som har «muslim» som eneste definerende karaktertrekk.

Les mer om

  1. Kommentar Andreas Slettholm
  2. Innvandring
  3. Meningsmålinger

Kommentar Andreas Slettholm

  1. KOMMENTAR

    Det er rart at handelsstanden er så glad i bilen

  2. KOMMENTAR

    Oslo-folk er mindre fornøyde med skole og eldreomsorg etter at de rødgrønne tok over

  3. KOMMENTAR

    Frikjennelsen av Thorkildsen gjør i hvert fall ikke problemene mindre i Skole-Oslo

  4. KOMMENTAR

    Kanskje er Bjørvika allerede forbi sitt beste | Andreas Slettholm

  5. KOMMENTAR

    Den nøytrale ekspert må avlives

  6. KOMMENTAR

    Regjeringen har lykkes med integreringen den dagen innvandrere forstår både ropete bergensk og kav sannersk