Kommentar

Støyfulle tider

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Kampen om markedsposisjoner er som sex; Det er ikke om å gjøre å komme først, skriver Joakim Lund om Spotifys suksess.

Spotify har vært elsket og hatet siden fødselen. Mest elsket.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen i den norske musikkbransjen har fått så mye kjeft som Daniel Ek og resten av gjengen bak Spotify. For fem år siden kuppet de hele platebransjen med sin gratistjeneste.

Da ble det leven. Jøye meg. Artister og andre sto i kø i avisredaksjonene for å fortelle hvor dypt og inderlig de hatet denne kyniske, brutale tjenesten som lot småselskapene og artistene sitte igjen med knapper og glansbilder. Som knuste mangfold og ambisjoner om kunstnerisk kvalitet. Som tok fra de fattige og ga til de rike.

Ren fortjeneste

De store selskapene, derimot, lo så de gråt hele veien til banken. Spotify begynte jo å ta seg betalt etter hvert. Klart det. Dessuten viste det seg raskt at folk blir nostalgiske når de får mulighet til å velge mellom (nesten) alle plater de har hørt i hele sitt liv.

Da velger de ikke ny og smal musikk. De velger gamle schlägere og nye kommersielle utgivelser. Og når folk lytter til Pink Floyd eller noe annet gammelt skrål, trenger ikke plateselskapet bruke en krone på hverken innspilling eller markedsføring. Lanseringskostnadene er tatt for lenge siden. Pengene som kommer inn, er ren fortjeneste.

Denne fordelingsnøkkelen har gitt oss fem år med bransjestøy rundt Spotifys forretningsmodell. Jeg føler meg fortsatt ikke trygg på at bransjen som helhet er tjent med denne måten å fordele pengene på. Men, men. Nok bransjeprat. Kundene elsker Spotify.

Spotify dominerer

Det finnes konkurrenter som er minst like gode. Norske WiMP, for eksempel, har mer enn musikk. De har en redaksjon som lager aktuelle spillelister før store konserter og festivaler, som knar innholdet for det norske markedet. De nøyaktige tallene får vi ikke ut, men alt tyder på at WiMP likevel er en smurf, og at Spotify er totalt dominerende i det norske strømmemarkedet. Hvorfor?

Kampen om markedsposisjoner er som sex; det er ikke om å gjøre å komme først. Det forsto Daniel Ek. Han holdt igjen. Tok seg god tid. Kilte potensielle kunder i betatesting og sosiale medier, og traff planken akkurat da både platebransjen og konsumentene tryglet på sine knær om en tjeneste for digital musikk som var både god og lovlig, og som kanskje til og med kunne få folk til å begynne å betale for seg.

Ek hadde vist seg som en sann visjonær. Han hadde sett i krystallkulen, og trodd på det han så. Han vant Norge.

Da jeg var på South by Southwest i Texas i fjor, stedet der verden oppdaterer seg på teknologi og nye medier, hadde Spotify kjøpt en villa midt i byen, malt den Spotify-grønn og fylt den med sprit, oppstemt musikk og vakre mennesker. Daniel Ek er ute etter det amerikanske musikkmarkedet. Vi får se om han treffer planken.

Les mer om

  1. Kultur