«Lefse er ikke noe du spiser» og andre råd og vink til aspirerende stortingspolitikere

Endelig har jeg lov til å spre om meg med bedrevitende råd ingen har bedt om.

Da jeg ble valgt inn på Stortinget, hadde vi fortsatt odelsting og lagting i Norge. På en tavle i resepsjonen på Løvebakken hang personsøkerne som representantene måtte gå med til enhver tid når vi var inne på huset, og hver ettermiddag ble det holdt tre timers møtepause slik at man kunne sove middag på sofaen på kontoret.

Fredag var jeg med på mitt siste stortingsmøte. Det betyr at jeg endelig har havnet i den privilegerte situasjonen at jeg har lov til å spre om meg med bedrevitende råd ingen har bedt om.