Kommentar

Hatet og fryktet medieeventyr

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Inge Grødum

God journalistikk er farlig. Derfor kreves TV-kanalen Al Jazeera stengt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kravet kommer fra den mektige arabiske koalisjonen som med president Donald Trumps entusiastiske twitter-støtte nå har isolert den lille ørkenstaten Qatar. Felles for landene som støtter kravet, er at de hater og frykter fri nyhetsformidling. Så er da også samtlige av dem autoritære stater, med USA-yndlingen Saudi-Aarabia som verstingen.

«Forsøket på å bringe Al Jazeera til taushet er et forsøk på å bringe regionens uavhengige journalistikk til taushet og til å utfordre alles frihet til å bli hørt og til å bli informert», skriver nyhetskanalens 3000 medarbeidere i et sterkt, åpent brev som The New York Times har offentliggjort.

Fruktbar kollisjon

De vet noe om å være under angrep. Fra kanalen ble startet i 1996 har den vært noe helt unikt i den arabiske TV-floraen: en nyhetsstasjon som IKKE var de arabiske makthavernes lojale talerør, men som rapporterte fritt, kritisk og uavhengig.

Det ga raskt en tillit som de statskontrollerte mediene ikke en gang kunne drømme om. Og det ga seertall som gjorde Al Jazeera – det arabiske ordet for «Øya» – til den mektigste TV-aktøren i den arabiske verden. Da stasjonen ti år senere lanserte Al Jazeera English, ble den også en meget viktig global aktør, en utfordrer og et korrektiv til det CNN-bildet som vestlige ledere og seere ofte slukte rått.

Et amerikansk narrativ møtte et arabisk. Det ble en fruktbar kollisjon der vinnerne ble verdens TV-seere. Derfor er det ikke uten grunn at Hugh Mills’ fascinerende bok om Al Jazeera bærer undertittelen «Hvordan arabiske TV-nyheter utfordret verden».

Mykt makt som strategi

Det hevdes at Iraks invasjon av ørkennaboen Kuwait i 1990 plantet ideen til det som endte med etableringen av Al Jazeera seks år senere. Qatar var en mindre og dessuten ikke så betydningsfull stat som oljerike Kuwait. Med bare 200.000 statsborgere og to millioner innbyggere var den herskende emir-klanen redd for å bli latt i stikken om et aggressivt Irak eller et mektig Saudi-Arabia skulle få det for seg å okkupere landet.

Svaret ble utviklingen av noe så sjeldent i den arabiske verden som ulike former for myk makt som forsvarsstrategi. Synlighet var en sentral del av denne. Der lykkes strategien over all forventning, og meget snart var Al Jazeera på alles lepper.

Gift på en sølvtallerken

Den turde der andre tiet. Den fant kilder der andre forlengst hadde gitt opp. Den kom ikke med utsendte journalister, den kom med «innsendte». Den trengte ikke bruke tolker, den snakket språkene. Og den fikk tilgang til de mest utilgjengelige intervjuobjektene.

Slik fikk Al Jazeera noen av sine største journalistiske scoop, spesielt i tiden etter tvillingtårnenes fall i New York. Et av de mest oppsiktsvekkende var da de sendte opptak av Osama bin Laden.

Saudi-Arabia har anklaget kanalen for å «servere gift på en sølvtallerken». Journalistene beskyldes for å være spioner for alt fra Israel til Al-Qaida, ofte samtidig. Bush-administrasjonen gjorde kanalens arabiske perspektiv til en utpekt fiende, mens de autoritære arabiske statene fryktet den frie rapporteringen fra grasrota.

Skaper ikke nyheter

Så ble da også Al Jazeera utpekt som «den skyldige» for den arabiske våren i 2011. Opprøret som begynte i Tunis, spredte seg til land etter land og felte Egypts president.

Nei, slik er ikke virkeligheten, protesterer Al Jazeera-medarbeiderne:

«Vi skaper ikke begivenheter som den arabiske våren ved å dekke dem...vi velger ikke side, istedet stiller vi de mektige til ansvar for sine egne beslutninger.»

Det er dette som er så oppsiktsvekkende nytt i de aller fleste arabiske land. En fri nyhetskanal som rapporterer uredd og profesjonelt om det som skjer. Og det uten å ta regi fra makthaverne.

Så får slikt selvsagt også konsekvenser. For fri journalistikk er farlig for udemokratiske regimer. Journalistikk forandrer verden. Derfor brukes da også så store krefter på å stoppe den. Eksempelvis har Saudi-Arabia ikke bare utestengt Al Jazeera fra de ordinære TV-kanalene, landet har også innført store bøter for dem som tas for å smugkikke på den.

Demokratisk tragedie

Heller ikke Al Jazeeras historie er plettfri. Selvsagt er den ikke det. Størst problemer har kanalen med å svare på kritikken mot at vertslandet Qatar behandles mye mildere enn andre land i regionen. Staten er da også eier gjennom et eget selskap.

Uansett vil det være en demokratisk tragedie om den arabiske verdens frie stemme nå kveles. Og det vil være utilgivelig om det skjer med velsignelse fra en amerikansk president som snakker om demokrati, til tross for at han bare har forakt for fri journalistikk.

«Sannhetens pris» er tittelen på årets rapport fra Al Jazeera. Den ble utgitt like før den siste månedens dramatikk rundt vertslandet Qatar. Desto mer symboltung blir setningen som står så sterkt over bildene av medarbeidere som har mistet livet i arbeidet for kanalen:

«Å drepe vitnene dreper ikke sannheten.»

harald.stanghelle@aftenposten.no

Les mer om

  1. Al Jazeera
  2. Qatar

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Naboland med lang kravliste til Qatar

  2. VERDEN

    Qatar så seg selv som et slags Midtøstens Norge – så gikk alt veldig galt

  3. KOMMENTAR

    Makt trumfer verdier i verdenspolitikken

  4. VERDEN

    Utfrysing av Qatar og kidnapping av kongelig jaktlag:

  5. FOTBALL

    Ulovlig nett-TV kobles til sjeikenes maktkamp: – Barnslig

  6. VERDEN

    USAs spioner mener naboland skrev falske sjeik-sitater som utløste Midtøsten-krise