Kommentar

Neste jul vil boligrentene i Norge være enda lavere. Det er ingen god nyhet

USA er friskmeldt. Derfor stiger renten. Eurolandene - og Norge - burde være misunnelige

Renten i Norge skal ned, ikke opp, forklarte sentralbanksjef Øystein Olsen etter at hans amerikanske kollega, Janet Yellen, annonserte den første amerikanske renteøkningen på nesten ti år. Bendiksby, Terje

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Hvor lenge kan folk med store boliglån håpe på lave renter?

Siden finanskrisen slo inn høsten 2008, har rentene i den vestlige verden falt og falt – til stadig lavere nivåer. Renteøkning nesten blitt et fremmedord.

Men i forrige uke skjedde det: Den amerikanske sentralbanken, som siden finanskrisen har tråkket vei for andre sentralbanker, satte opp renten med et kvart prosentpoeng. Det er den første rentehevningen i USA på nesten ti år. Og det varsles nye renteøkninger på til sammen ett prosentpoeng neste år. I 2018 kan styringsrenten være 3,5 prosent.

Her kan du lese mer om:

Les også

Historisk renteøkning i USA

Gode nyheter er dårlige – og omvendt

Sentralbankene i Europa følger ikke amerikanerne, snarere tvert imot.

Det er ikke tilfeldig. Renteøkninger kommer når temperaturen i økonomien stiger og både sysselsetting og lønninger vokser raskere enn før.

Omvendt er rentekutt ofte et illevarslende tegn om dårligere tider.

Siden finanskrisen i 2008 og 2009 har vi også her i landet levd med de laveste rentene på en mannsalder. Men de siste tolv månedene har Norges Bank likevel funnet grunn til å kutte renten tre ganger. Renten på utlån til bankene er halvert, til 0,75 prosent. Norges Bank varslet i forrige uke at det ligger an til nye rentekutt neste år.

Målet er ikke minst å styrke bedriftenes evne til å møte konkurranse fra andre land gjennom billigere krone. Konsekvensen for folk flest er dyrere importvarer og dyrere reiser, dvs. lavere kjøpekraft.

Trøsten for dem som har eller får lån, er at de billigste boliglånene kan krype nedover mot to prosent neste år.

Rekordlave renter vil ikke vare evig i Norge heller, sa finansminister Siv Jensen i april:

Les også

Nå advarer finansministeren norske boligkjøpere

Amerikansk økonomi er friskmeldt

Når den amerikanske sentralbanken nå har startet renteøkningene, er budskapet egentlig at den amerikanske økonomien omsider er "friskmeldt".

Det er sjelden at amerikansk økonomi har brukt så lang tid på å hente seg inn igjen som etter finanskrisen. Likevel går det mye bedre enn i Europa.

Både i USA og eurolandene steg arbeidsledigheten til 10 prosent i løpet av 2009. Så tok utviklingen forskjellig vei. Arbeidsledigheten i USA er nå halvert. Hvis vi skal tro EU-kommisjonens siste prognoser, som går frem til 2017, vil ledigheten i eurolandene fortsatt holde seg over ti prosent – mens ledigheten i USA vil falle videre mot 4,5 prosent.

Eurolandene er, med unntak av Tyskland, aldri blitt seg selv igjen.

Den aktive staten er amerikansk

Den viktigste forskjellen mellom USA og Europa er at amerikanerne var mye raskere på ballen. Det utskjelte amerikanske politiske systemet viste seg mer pragmatisk og mer handlekraftig.

Kongressen bevilget alt høsten 2008 svære beløp for å hjelpe bankene på beina igjen. Det ble nok enklere ved at finanskrisen rammet under en republikansk president, George W. Bush. Han kunne ikke så lett angripes på ideologisk grunnlag da han ba om store ekstrabevilgninger.

Sjefen for sentralbanken, Ben Bernanke, som hadde skrevet bindsterke verk om depresjonen på 1930-tallet, var opptatt av at myndighetene denne gangen måtte handle raskt og kraftfullt for å understøtte økonomien. Han senket kjapt renten nesten til null. Og sentralbanken begynte tidlig å trykke nye penger som ble pøst ut i økonomien ved å kjøpe verdipapirer (obligasjoner) fra staten og bedrifter.

Ben Bernanke er selvsagt ingen uhildet observatør. Men etter at han gikk av som sentralbanksjef, har han utmerket seg med krass kritikk av eurolandene. Budsjettene har vært for stramme, særlig i Tyskland som har svære overskudd i utenrikshandelen. Og politisk motstand hindret ifølge Bernanke lenge en mer aktiv politikk fra Den europeiske sentralbanken, ESB. Se Bernankes blog

I 2011 satte ESB i stedet opp renten — to ganger.

Senere har ESB fulgt i Bernanke spor – men mange år på etterskudd. Nå er renten banker får på innskudd i ESB negativ! Tidligere denne måneden forkynte sentralbanksjefen Mario Draghi at banken vil fortsette å øke sitt utlån, ved å kjøpe obligasjoner, i hvert fall til våren 2017.

Les mer om Draghi siste rentekutt her:

Les også

Eurolandene: Senker renten

Norge – mindre annerledes enn før

Norge var lenge en skål for seg. Statens pengebruk og særlig oljeinvesteringene økte sterkt. Nå er mye annerledes. Mandag falt prisen på Nordsjøolje til 36,05 dollar fatet, det laveste nivået siden 2004 ifølge Financial Times.

Les mer om oljeprisen som faller og faller:

Les også

Nytt fall i oljeprisen i natt

Det er en temmelig trygg prognose at Norges Bank, som Den europeiske sentralbanken, vil gjør sitt for å holde rentene rekordlave i årene fremover.

Det er gode nyheter for den som har satset tungt i boligmarkedet – men bare hvis jobben er trygg og boligprisene holder seg. Rogalendinger har alt lært mye om det skjøre samspillet mellom boligmarkedet og resten av økonomien.

Statsbudsjettet blir stadig mer avhengig av usikre oljeinntekter, skrev jeg da budsjettet ble lagt frem i oktober:

Les også

«Noen valgløfter kan bare oppfylles ved å skyve på regningen»

Derfor står den gamle sannhet ved lag: Rekordlave renter er et varseltegn. Da kan det være bedre å leve i et land og i en tid hvor rentene stiger.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Rente
  3. Oljepris

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Slik blir boliglånet: Norges Bank venter at bankene kutter mer

  2. ØKONOMI

    Norges Bank gir nytt rentesignal: Kan sette opp renten i slutten av 2022

  3. NORGE

    420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng

  4. KOMMENTAR

    Norges Bank lærer oss å kjøpe på krita

  5. VERDEN

    USAs sentralbank har kuttet renten for første gang på over ti år

  6. ØKONOMI

    Uendret rente i eurolandene