Kommentar

Norske NATO-styrker inn i rollen etter «skogsbrødrene» i Litauen | Nils Morten Udgaard

  • Nils Morten Udgaard
    Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten

Under den store sikkerhetskonferansen i München for en drøy uke siden roste NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og EUs utenriksansvarlige, Frederica Mogherini, stadig hverandres samarbeid.

Merkel går imot Trump over hele linjen – frihandel, bredt samarbeid, kamp mot terror og ikke mot islam. Og hun satser på europeisk forsvarssamarbeid – i NATO.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I månedsskiftet mai-juni i år lander 200 norske soldater i Rukla, en grå sovjet-bygd garnisonsby nordvest for Litauens hovedstad Vilnius, ikke langt fra grensen til Russland. De inngår i alliansens «styrkede, fremskutte nærvær», sammen med belgiere og nederlendere, og med Tyskland som ledende «rammenasjon».

Dette er NATO-språk. De i alt 1000 soldatene skal være første snubletråd, om russiske styrker skulle bevege seg over en grense som har vært skjøvet frem og tilbake utallige ganger gjennom historien. Men vi bør stanse opp et øyeblikk og tenke på at dette også er første gang siden 1945 at Tyskland setter sitt militære fotavtrykk ned i et terreng som var en del av Sovjetunionen for bare 25 år siden.

Da Moskva overtok Litauen i 1945, utløste det en årelang geriljakrig fra litauerne, nettopp i de store skogsområdene nær Rukla. «Skogsbrødrene» ble deres soldater kalt den gang, og de fikk mat og utstyr og informasjoner fra vanlige litauere. Dette varte til inn i 1950-årene.

Da var Stalins fangeleirer fylt opp av litauere – de hardeste motstandere, med de lengste dommene.

På et vis kan man si at NATO-soldatene, også de norske, går inn i «skogsbrødrenes» rolle. Spør soldatene områdets gamle i dag, kan de nok finne folk som var med den gang.

Tilsvarende NATO-styrker skal på plass i Estland, under britisk ledelse, og i Latvia med en canadisk sjef. USA er i Polen, med en brigade på 4000 soldater; der ligger også styrkenes divisjonshovedkvarter. Soldatene skal rotere, og utgjør et meget forsiktig signal til Moskva.

Les også

Kommentator Frank Rossaviks oppsummering fra årets sikkerhetskonferanse: Håpet om status quo

Et tysk opplegg

Det er Tysland som har kjørt frem tanken om at de større NATO-landene bør opptre som «rammenasjon» for mindre allierte, for å øve sammen – helst med det samme utstyret – og trene på ledelse av litt større avdelinger. Dette er i pakt med tysk utenrikspolitikk, som sier at Berlin alltid skal trekke inn andre og samarbeide bredt – for ikke selv å stå frem som den store og dominerende staten.

Men her har det skjedd mye, siden russerne på nyåret 2014 annekterte Krim – med den gamle russiske flåtebasen Sevastopol – og sendte inn sine lett kamuflerte soldater i Øst-Ukraina.

Tyskland og EU har for alvor satset også på militære styrker, med over et dusin utenlandsoperasjoner. Berlin sto bak sanksjonene mot Russland, sammen med president Barack Obama og Frankrike. Et «nei» til videre sanksjoner fra president Donald Trump ville være som en dolk ryggen på Merkels utenrikspolitikk.

Hun knytter kontakter og inngår avtaler over nesten hele Europa: Finland og Sverige, som ikke er i NATO, drøfter en militær samarbeidsavtale med Tyskland. Også Polen, tross gnisninger, er åpen for militært samarbeid med Tyskland, og de siste ukene er samtaler også kommet i gang med Tsjekkia og Romania. Vi ser Tysklands voksende innflytelse i Europa.

Norge er med

Norge har denne måneden utpekt Tyskland som en «strategisk samarbeidspartner» ved kjøp av fire tyske ubåter. Samarbeidet omfatter utdanning, trening, drift, vedlikehold og understøttelse – med store gjenkjøpsavtaler. I nord er Norge med på ukentlige kampfly-øvelser med svensker og finner – østover til den 28 lengdegrad. Den går ved Tana, bare 100 kilometer fra Kirkenes og russer-grensen. Det er et tydelig signal. Andre allierte fly er iblant med på øvelsene, bl.a. et amerikansk tankfly.

Under den store sikkerhetskonferansen i München for en drøy uke siden – der også statsminister Erna Solberg deltok – var det påfallende hvordan NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og EUs utenriksansvarlige, Federica Mogherini, stadig roste hverandres samarbeid – det var «eksellent».

Her aner vi konturene av et opplegg der Tyskland og Frankrike vil satse på et bredt militært samarbeid, gjennom tosidige avtaler mellom regjeringene, i eller utenfor EU – og under NATOs store paraply. EU drøfter et hovedkvarter som skal bidra til dette samarbeidet, men som ikke skal erstatte NATOs militære kommandokjede.

Les også

Trump lovpriser EU

En større rolle for Europa

Hvis europeerne skal bidra mer økonomisk til forsvaret, slik de nå har lovet, da er det naturlig at de også får en større rolle. Britene har alltid vært imot en tydeligere militær rolle for EU-land, og de forlater nå EU. Men i utenriks- og forsvarspolitikken bør vi gjøre alt vi kan for å knytte britene tettest mulig til Europa, sa den nye tyske utenriksministeren, Sigmar Gabriel, denne måneden.

Ingen vet hvordan samarbeidet med USA utvikler seg, heller ikke Merkel. I München ba hun amerikanerne ikke være «smålige», når de kommer med krav til europeerne. De vil ha en klar plan om styrkeoppbygging fra NATO-landene, innen utgangen av 2017. Merkels svar var at Tyskland ikke kan øke med mer enn 8 prosent i året (som i 2016), og hun vil at u-hjelp og kriseforebyggende arbeid skal tas hensyn til, når forsvarsutgiftene beregnes.

Men aller klarest var München-konferansens tyske leder, Wolfgang Ischinger: Skulle Trump fortsette å angripe EU, ville dette være «en ikke-militær krigserklæring», sa han.

Les mer om

  1. EU
  2. Tyskland
  3. Litauen
  4. Utenrikspolitikk
  5. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Jo, NATO er i krise, Stoltenbergs opptreden i Kongressen til tross

  2. KRONIKK

    Kronikk: Trump og forsvaret av Europa | Øyvind Østerud

  3. KOMMENTAR

    Donald Trump skal ha noe av æren for at EU seiler i medvind.

  4. VERDEN

    USA trekker ut flere tusen soldater fra Tyskland

  5. VERDEN

    Dro fra ministerbryllup i Østerrike til hastemøte i Berlin: Putin og Merkel har fått en felles fiende

  6. KOMMENTAR

    Det kunne vært verre i NATO. Trump kunne ha sendt B-laget til München