Kommentar

Ingen kan lenger være sikker på at negative renter ikke kommer til Norge

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
img725_doc6ogs739d3sog3we0lbq.jpg

Sentralbanker anklages nå for å forandre mening så ofte at de får tenåringer til å virke stabile. Norges Bank må forberede seg og oss på at renten kan falle under null.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Torsdag ettermiddag benker den økonomisk-politiske eliten seg under sentralbanksjef Øystein Olsens kateter, slik de gjør én gang i året. Statsministeren og finansministeren sitter aller fremst.

Les et fornøyelig og lærerikt overblikk over årstalens historie — tilbake til 1922 - av historikerne Einar Lie og Eivind Thomassen:

Les også

Torsdag holdes Norges viktigste tale

Noen har sett sentralbanksjefens «årstale» som en slags foreldresamtale, med Olsen i rollen som læreren

Torsdag kan det bli litt annerledes. Og ikke bare fordi Norges Bank fyller 200 år i år.

Olsen bør forklare hva verdens sentralbanker holder på med – og hva Norges Bank derfor må gjøre.

I eurosonen, Sveits, Sverige, Danmark og Japan har renten på forretningsbankenes innskudd i sentralbanken falt til under null. SBankene må altså selv betale renter på penger de har på konto hos Olsens kolleger i andre land.

Må Norge kanskje følge etter?

Det må i fall kunne kalles historisk. Vi må tilbake til bankens første år, frem til 1842, for å finne en periode med negative innskuddsrenter.

Når billige penger oversvømmer verden

Sentralbankene har helt siden finanskrisen i 2008 lånt ut stadig mer penger for å få ned renten. I tillegg har de gjennomført «kvantitative lettelser»: De har trykket penger som er kommet i omløp ved at sentralbankene har kjøpt obligasjoner.

Slik skulle de få fart igjen i verdensøkonomien.

Les ber om utfordringene — og dilemmaene:

Les også

Fem faresignaler for verdensøkonomien

Sentralbanksjef Øystein Olsen har flere ganger innrømmet at billige lån har en bakside – de kan skape en boligboble.

Her følger en smakebit fra 2013:

Les også

Sentralbanksjefen er bekymret, men Regjeringen vil ikke høre

Andre går lenger.

William White, tidligere sjeføkonom i «sentralbankenes sentralbank», Bank for International Settlements, mener at alle pengene som verdens sentralbanker har pøst ut siden finanskrisen i 2008, har bidratt til at privat og offentlig gjeld har økt over nesten hele verden.

Vi er i en farligere situasjon nå enn før 2007, mener White. Og sentralbankene har brukt opp kruttet.

White var en av de få som forutså finanskrisen lenge før den lånefinansierte amerikanske boligboblen kollapset i 2007–2008.

Vi er i en farligere situasjon nå enn før 2007, mener White. Og sentralbankene har brukt opp kruttet.

En ny tidsalder for sentralbankene

Det er der negative renter kommer inn. Det skal være et nytt verktøy for sentralbankene – et verktøy som inntil nylig ble avskrevet som umulig.

Tanken har tidligere vært at renten ikke kan settes lavere enn null. Hvis folk skulle betale for å ha penger på konto, ville de heller ta kontanter ut av banken og gjemme dem i madrassen.

Men i en moderne økonomi er vi avhengig av penger på konto for å bruke betalingskortene våre. Vi er på vei mot det kontantløse samfunn.

Derfor vet ingen hvor gulvet for renten nå går. Men det er i hvert fall lavere enn null. Det gir sentralbankene en ny mulighet.

Genistrek eller desperasjon?

Likevel er det ikke bare White som er skeptisk til negative renter i sentralbankene.

— Det er et tegn på desperasjon, heter det i en kommentar fra nyhetsbyrået Bloomberg.

Det er bare noen få banker i USA og Sveits som har innført negative renter på kunders bankkonti. Foreløpig biter bankene tennene sammen og tar tapet selv når de får mindre renter på pengene de har på konto i sentralbanken.

Derfor er nå finansmarkedene så nervøse og sender kursene på aksjer – særlig bankaksjer – utforbakke. Samtidig har verdien av statsobligasjoner i land som Hellas og Italia falt i verdi. Noen spør om eurokrisen kan komme tilbake.

Les intervju med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen. Han mangler sjelden klare svar, men er nå usikker:

Les også

- Man vet aldri hva som kan gjemme seg inni en bank

Valutakrigen hardner til

Saken har en side til. Sentralbankene har i flere år konkurrert om å sette renten stadig lavere i et forsøk på få ned kursen på egen valuta, for øke innenlandske bedrifters evne til å konkurrere med utenlandske bedrifter.

Den amerikanske sentralbanken forsøkte i desember likevel å gå motsatt vei og satte opp renten for første gang siden 2006. Samtidig ble det varslet at flere renteøkninger var i vente.

Jeg skrev denne kommentaren i desember — da amerikansk økonomi så ut til å være friskmeldt:

Les også

Neste jul vil boligrentene i Norge være enda lavere. Det er ingen god nyhet

Men i USA meldte tvilen seg straks den japanske sentralbanken innførte negativ rente i slutten av januar. Den amerikanske sentralbanksjefen, Janet Yellen, opplyste i forrige uke at hun nå vil studere erfaringene med negative renter i andre land – «bare for å være forberedt».

— Stemningsskiftet kom så raskt at det får tenåringer til å virke stabile, skriver kommentatoren Gillian Tett i den britiske avisen Financial Times.

Norges må også være forberedt

I sin årstale i fjor sa Øystein Olsen at «gjennom virkningene på valutakursen kan pengepolitikken bidra til at omstillingene lettere kommer i gang». Billigere kroner gjør eksportnæringer utenom olje mer lønnsomme.

Tre rentekutt siden oljeprisen begynte å falle høsten 2014 har bidratt til en voldsom nedskrivning av verdien på den norske kronen.

Nå gjelder det å hindre at valutakursen går opp igjen. Men med negative renter i mange land intensiveres valutakrigen.

Norges Bank har riktignok noe å gå på. Renten på bankenes innskudd i sentralbanken – styringsrenten – er 0,75 prosent.

Olsen kan kutte flere ganger flere ganger før han må gå til det skritt å innføre negativ rente. Han trenger foreløpig heller ikke å starte med «kvantitative lettelser» – å trykke penger for å kjøpe verdipapirer.

En advarsel: Valutakursen lar seg ikke alltid styrke:

Les også

Troen på at man kan styre valutakursen med renten, står ikke til troende

Men for en sentralbank som ønsker å være forutsigbar, slik Norges Bank lenge har vært opptatt av, bør Olsen begynner å forberede oss i sin tale torsdag på hva som kan komme.

Negative renter kan bli den nye normalen.

Les mer om

  1. Kultur