Kommentar

Sannsynligheten for kræsj øker. Pessimistene hamstrer varer. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Brexit-motstandere foran parlamentet i Westminster. Selv om statsminister Theresa May får på plass en avtale med EU, er det uklart om den vil få flertall i parlamentet. Foto: REUTERS/Hannah McKay

162 dager før britene forlater EU, er det fortsatt helt uklart om partene blir enige. Fire hindre kan velte en skilsmisseavtale.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De aller største pessimistene, en gjeng som kaller seg «Brexit Preppers», har begynt å hamstre varer. De frykter kaos på grenseoverganger, havner og flyplasser.

«Det er ikke så mye vi kan endre, men vi kan forberede oss på verst tenkelige utfall. Ingen har dødd av å være over-forberedt», sier James Patrick, som står bak håndboken «Getting Ready Together», til New York Times.

Hamstringen er kun et helt marginalt fenomen for øyeblikket. Fortsatt er det mest sannsynlig at de to sidene blir enige, det er tross alt i alles interesse.

Men på begge sider blir retorikken tøffere. I Brussel venter man at det vil bli mer snakk nødvendigheten av å forberede seg på «no deal» i ukene fremover. For selv om mye av skilsmisseavtalen er ferdigforhandlet, gjenstår flere viktige hindre.

1. Enighet om Nord-Irland

Dette er den store hodepinen for øyeblikket. EU vil ha en «forsikringsordning» skrevet inn i skilsmisseavtalen som sikrer at brexit ikke fører til en hard grense mellom britiske Nord-Irland og EU-medlemmet Irland. Britene kan på sin side ikke godta en ordning der Nord-Irland i praksis forblir i EUs indre marked og tollunion. Det vil føre til grensekontroller mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

  • Les også: Hvis denne grensen stenges, kan en gammel konflikt blusse opp

2. En erklæring om fremtiden

Partene må også bli enige om et dokument som skisserer hvordan det fremtidige forholdet skal se ut. Tidlig i forhandlingene så noen for seg et omfattende rammeverk med detaljerte forpliktelser, nesten en slags handelsavtale, men nå er det åpenbart for alle at det ikke blir tid til det. Det er likevel uenighet om hva som skal stå i dokumentet, og hvor konkrete formuleringene skal være.

3. Vedtak i EU

Skilsmisseavtalen skal ratifiseres av EU. For at den skal godkjennes må den formelt ha støtte fra medlemslandene og EU-parlamentet. Det er gode grunner til å tro at det vil skje, men prosessen kan ta tid. Partene må derfor være enige i god tid før fristen 29. mars 2019.

Trolig blir det en avtale, men ikke sett hus og hytte på det.

4. Vedtak i Storbritannia

Også det britiske parlamentet må si ja. Dette ligger an til å bli det vanskeligste hinderet å komme over. Store deler av opposisjonen vil sannsynligvis stemme nei, delvis fordi de ikke liker innholdet og delvis fordi de vil felle regjeringen.

Statsminister Theresa May er derfor avhengig av at nesten hele det konservative partiet står bak henne. Det er langt fra gitt. Tidligere utenriksminister Boris Johnson er en av mange som fører en hard kamp mot May. «Regjeringens forslag er en katastrofe for Storbritannia», skrev Johnson på mandag.

«Sannhetens øyeblikk»

Høsten har vært full av det mediene kaller «skjebneuker for brexit». På forhånd ble det proklamert at «sannhetens øyeblikk» var denne uken, også det en overdrivelse.

Inntil nå har britenes statsminister Theresa May skjøvet de mest krevende spørsmålene foran seg. Det har vært en suksess i den forstand at regjeringen ikke har falt helt fra hverandre, men strategien fungerer ikke så veldig mye lenger.

Pr. i dag er det ikke så lett å se for seg hvordan May skal få avtalen igjennom parlamentet, men det er enda vanskeligere å se for seg at det ender med kollaps.

Sannsynligvis gjelder fortsatt rådet EU-diplomater ga meg før sommeren: Trolig blir det en avtale, men ikke sett hus og hytte på det.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EØS
  3. Nord-Irland
  4. EU
  5. Irland
  6. Øystein Kløvstad Langberg