Kommentar

Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Journalist og kommentator i Minerva

Sylvi Listhaug setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, skriver Snoen. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


Dersom noen trodde at Sylvi Listhaugs avgang som statsråd skulle føre til at det ble stillere fra den kanten, burde den siste uken få dem på andre tanker.

Ifølge Retriever var hun nevnt 361 ganger i norsk presse denne uken frem til lunsj torsdag. Til sammenligning er partileder og finansminister Siv Jensen nevnt 251 ganger. Og Listhaug slår Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre som er nevnt 281 ganger. Og det selv når arbeiderbevegelsen går i tog 1. mai.

Det var Listhaug-innslag på Dagsrevyen både tirsdag og onsdag, og på TV2-nyhetene tirsdag.

Hva er det som gjør at en menig stortingsrepresentant har dette taket på mediene? Det er ikke vanskeligere enn at de tror, og med rette, at Listhaug er godt stoff.

Hun elsker storm

Ikke siden Carl I. Hagen har vi hatt en politiker som bringer følelsene i sving på denne måten. Hun elsker storm. Et mindretall elsker henne, noen flere synes hun gjør en god jobb, men et flertall misliker henne – og en del så intenst at det fortjener betegnelsen hat.

Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen.

Hun setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, som da hun dro til Rinkeby, eller i denne uken til Vardø, for å ta tak i en enkeltpersons misnøye med det lokale Ap-styret.

Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia.

Pressedekning er politikeres oksygen

Og selv om det ikke lenger er hennes ansvarsområde, får hun det meste til å dreie seg om sitt favorittema, som da hun på helgens landsmøte koblet mangler i norsk helsevesen til kostnadene ved innvandringen.

Fremskrittspartiet har alltid levd med et hat-kjærlighet-forhold til mediene. Nesten ingen journalister sympatiserer med partiet, men likevel får partiets ledere rikelig av det som er politikeres oksygen – pressedekning. Og en kvalitativ undersøkelse gjort av Eirik Vatnøy for 2011 viste at Frp ikke fikk vesentlig mer negativ nyhetsdekning enn Høyre og Arbeiderpartiet.

Det spesielle nå er at Listhaug ikke har noen formell makt- eller lederposisjon. Men mediene har nærmest utnevnt henne til Frps neste leder.

Ikke nødvendig å bite på alle agn

Pressen bør absolutt ikke slutte å skrive om Listhaug. Hun representerer viktige politiske strømninger i det norske folk. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut, som Vardø-stuntet.

For Listhaugs rolle er å være polariserende.

Ved å spille hennes spill, bidrar pressen til denne polariseringen, akkurat slik som det skjer med Trump i USA.

Personangrep, overdrivelser og demagogi normaliseres – og møtes gjerne av det samme, rettet mot Listhaug. Vil vi ha en slik offentlighet?

Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Sylvi Listhaug
  2. 1. mai
  3. Jan Arild Snoen
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Donald Trump

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Hetset og truet etter Listhaugs avgang

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Sylvi Listhaug og de farlige ordene

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Støres påstand var like ille som Listhaugs. Hvorfor slapp han lettere?

  4. NORGE
    Publisert:

    Arbeiderpartiet: – Politikere og Utøya-overlevende er blitt truet på livet

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Tør ikke lenger Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å være enige?

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Rødt fremmer mistillitsforslag mot Listhaug