Kommentar

Å gå med avisen

  • Espen Egil Hansen
    Espen Egil Hansen
    Sjefredaktør

To avisbud. Nilusha Balas tok Espen Egil Hansen med seg på sin tidlige budrunde den første dagen i Hansens nye jobb som sjefredaktør i Aftenposten.Sveip videre gjennom bildestripen og se bilder fra avisbudenes historie. Foto: paal Audestad

På den aller første morgenen som ansatt i Aftenposten drar jeg den blå avisvognen gjennom rimhvite gater. Er jeg den siste sjefredaktøren som får oppleve dette?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenpostens avisgutter på gårdsplassen i Akersgaten 51. Her hentet de ferske aviser direkte fra trykkeriet og solgte dem på gaten for ti øre. Årstall ukjent. Foto: Aftenposten

Enkelte dager er avisene ekstra viktige. 1. september 1939 solgte dette avisbudet ekstrautgaver av Aftenposten på grunn av Tysklands krigserklæring mot Polen. Foto: Aftenposten

Hovedsaken denne dagen i 1939 hadde tittelen: «Danzig innlemmes i riket. Hitler utsteder dagsbefaling til den tyske armé.» Foto: Aftenposten

Også da Kong Haakon VII døde i 1957, kom Aftenposten ut med en ekstrautgave. Her selges avisene til passasjerer som står i den åpne vognen på trikken. Foto: Aftenposten

Den samme ekstrautgaven solgt på Nationaltheatret stasjon ved nedgangen til Holmenkollbanen. Foto: Aftenposten

De olympiske vinterleker i Oslo i 1952. Første utgave av Aftenpostens egen OL-avis, Olympiaposten, er kommet fra trykkeriet, og avisbudene er klare til å selge avisen på gaten. Foto: Aftenposten

Varebilene sto i 1967 parate til å kjøre avisen ut til budene. På det meste hadde Aftenposten rundt 5000 budruter. Foto: Bjørn Fjørtoft, NTB Scanpix

En snørik dag i 1967 ga noen ekstra utfordringer for avisbudene. Snømengdene førte til at avisbudene brukte 30 prosent mer tid på avisruten enn vanlig. Foto: Bjørn Fjørtoft

Avisbudet finner veien frem. Også til teltgjestene. Ukjent fotograf, årstall og personer.

Nilusha Balas er 19 år og avisbud for Aftenposten, en veteran på tredje året. Hun arbeider hardt for å realisere drømmen om å studere medisin til høsten. Jeg er helt fersk og nyansatt, og har bestemt meg for å gå grundig til verks. Jeg vil lære og forstå alle deler av det moderne mediehuset Aftenposten.

I det vi hutrer ut av budsentralen på Sinsen i Oslo med drøyt 100 aviser i vognen, står en tynn måne i ne over blokkene i Kanonhallveien. Jeg tenker at det ikke bare er Nilusha og jeg som står foran nye utfordringer og muligheter.

Idet det første adventslyset blir tent, er Aftenposten på slutten av sin første uke med sin nye digitale abonnementsordning. Nå tas skrittet for alvor over i den digitale verden.

En nasjonal fellesopplevelse

En dør åpnes på gløtt og en bar fot trer ut. Sekunder etter at jeg har lagt avisen på dørmatten, blir den plukket opp og døren smekker i. En duft av kaffe henger igjen over Kanonhallveien. I det jeg haster videre – Nilusha har fått et forsprang nå – tenker jeg at der inne bak kjøkkengardinet brettes avisen ut. Kanskje er de to ved bordet, og uten å veksle et ord vet de begge hvem som skal ha hvilken del først. Hun nyhetene, han kulturdelen – et stille morgenritual innarbeidet over år.

Så slår det meg at vi i dag forholder oss til avisen på så mange andre måter.

Kanskje nettopp nå, tidlig søndag morgen, åpner en lærer på Senja Aftenposten på sitt nettbrett mens Nespresso-maskinen leverer dagens første cortado. Og på en buss i Sydney i Australia, sitter kanskje en norsk student på vei hjem fra en sen lunsj og leser Aftenposten på mobilen.

Slik blir læreren på Senja, paret på Sinsen og studenten i Sydney umerkelig vevd sammen i en bokstavelig talt grenseløs nasjonal fellesopplevelse.

Vi er alle publisister nå

Digitaliseringen gir oss i mediene muligheten til å nå flere. Der hvor vi før måtte ha trykkeri, lastebil og bud for å nå folk, er vi nå et klikk unna, uansett hvor i verden du måtte være. Dette er bra fordi vi selvsagt ønsker å nå så mange som mulig med vår journalistikk. Samtidig har digital kommunikasjon endret journalistikkens egenskaper og dens rammevilkår.

Mens det å drive avis var enveiskommunikasjon – vi skrev, og du leste – er vi nå alle blitt publisister. Vi deler bilder, videoer og statusoppdateringer fra livet vårt, og flytter diskusjonen om alt fra de små, nære ting til debattene om de store spørsmålene inn på sosiale arenaer som før ikke fantes.

Alle er med, og delingsfunksjonene i sosiale medier er blitt det nye budet. I dag går vi alle med avisen.

Den gode nyheten er at vi når flere, den dårlige er at de forretningsmodellene som finansierer journalistikken kommer under press. Alle forstår at det koster penger å få papiravis lagt på dørmatten hver morgen, men på de «digitale dørmattene» ligger det mange gratisaviser.

Hva er en avis?

– Nei, ikke brett slik!

Jeg skvetter til. Vi har bare hvisket på vår vei langs nattsvarte svalganger i nummer 12, men nå snakker Nilusha høyt og bestemt. Til nå har vi brettet avisen på langs og dyttet den varsomt inn i de grå plastrørene med Aftenposten-merke på. Men nettopp på denne døren henger en rosemalt postkasse i tre.

Avisbud Nilusha Balas og sjefredaktør Espen Egil Hansen på budrute 62636 på Sinsen i Oslo en søndag morgen i desember. Foto: Paal Audestad

– Her må du brette på tvers, ellers blir avisen krøllet når du lukker lokket. Da klager fort abonnenten. Alt må være perfekt, sier Nilusha. Hun tar fra meg avisen og viser hvordan det skal gjøres.Vi vet hva en avis er. Hva vi skal forvente. Den skal ikke være våt eller krøllete, og den skal komme på tiden.

Men enda viktigere, vi har like klare forventninger til innholdet, kvaliteten på innhold og til hvordan dette innholdet presenteres. Gjennom mer enn 150 år har vi med små skritt utviklet og forbedret denne miksen av teknisk leveranse, innhold og kvalitet som til sammen er Aftenposten.

Digital kvalitet

Men hva er en digital Aftenposten og hva skal vi forvente av den? Mens papiravisen som medium er moden, er den digitale Aftenposten fortsatt ung. Skal vi nå de menneskene i Kanonhallveien som ikke har papiravisen, men som nettopp nå griper etter mobiltelefonen på nattbordet for å skru av alarmen, må vi levere journalistikken på en slik måte at den blir bedre på mobilen – ikke dårligere.

Det er det vi jobber med i Aftenposten når vi nå utvikler digitale medier og betalingsmodeller. Det blir forbedringer og forandringer, men én ting ligger fast:

Kvaliteten på det redaksjonelle innholdet.

Det som ikke forandres

Aftenposten er og skal være avisen for de store spørsmålene. Vi skal bringe den oppsiktsvekkende nyheten, men også historien bak.

Vi skal forklare og gi innsikt.

Vi skal ha en egen stemme som er tydelig, men også lete etter, og slippe til andres.

Vi skal grave frem det som er ubehagelig, og hvis det vi finner er vesentlig og riktig, skal vi dele det med deg.

Og så skal vi fortelle de små historiene. De som kanskje ikke er så vesentlige, men som gjør en søndag morgen i desember litt lysere.

En ny Aftenposten

Klokken er 08:01 og siste avis er levert en time før fristen. Bra jobbet! Jeg ønsker veteranen Nilusha lykke til med medisinstudiene, og hun meg med den nye jobben. På himmelen er den syltynne månestripen i ferd med å bli spist opp av daggry, men synlig nok til at jeg ser dette:

Månen står i ne, Aftenposten står i ny.

«Månen står i ne, Aftenposten står i ny» Foto: Paal Audestad

Det er ikke godt å si om jeg er den siste sjefredaktøren som på den første dagen kan gå med avisen på nettopp denne måten, men her og nå slår det meg at det ikke gjør så mye. For de i Kanonhallveien som ønsker papiravisen, skal få det. Kanskje kan vi lage en bedre avis som vinner nye dørmatter. Uansett har vi i Aftenposten en stor jobb foran oss med å lage en avis for de mange som kan tenke seg å ha en kvalitetsavis på mobil og nettbrett.På akkurat den budruten er det et stykke igjen, men vi i Aftenposten skal gå den hele veien.

PS: Søndag kveld fikk jeg følgende melding fra lederen for budsentralen på Sinsen: Hei Espen, det er med glede å melde at du ikke har en eneste klage på din søndagsrute (ennå). Skulle den nye jobben skjære seg er du hjertelig velkommen tilbake hit :-)

espen.egil.hansen@aftenposten.no

Twitter: @eghan

  1. Les også

    - Du er en idiot hvis du forlater VG

Les mer om

  1. Kultur

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.

  2. KULTUR
    Publisert:

    Forlater en digital avissuksess

  3. KULTUR
    Publisert:

    Fortsatt tilbakegang for de fleste papiravisene

  4. KULTUR
    Publisert:

    Aftenpostens sjefredaktør går av fra nyttår

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Aftenposten ble født i en tid med for lite informasjon. Nå gjenskapes den i en tid med for mye.

  6. KULTUR
    Publisert:

    Her er 7 lure måter å få mer ut av Aftenposten-abonnementet ditt på