Kommentar

Hovedstaden står i flammer, men det er småbyfolket som gjør opprør | Øystein K. Langberg

President Emmanuel Macron kan ikke gi etter for demonstrantenes mest ekstreme krav, men han er nødt til å gjøre noe.

Oppslutningen om massedemonstrasjonene i Frankrike er størst utenfor de store byene, viser meningsmålinger. BENOIT TESSIER / Reuters / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

På en tur til Frankrike i februar spurte jeg arbeidsminister Muriel Pénicaud om risikoen for at opprør og gateprotester ville lamme landet. Hun virket litt snurt og avviste det som «stereotyper» fra gamle dager.

Sjefen hennes, president Emmanuel Macron, har forsøkt å fremstille Frankrike som dynamisk og næringsvennlig, altså at landet har lagt de dårlige vanene bak seg. Han har delvis lykkes, inntil nå.

For de siste ukene har imaget fått seg en smell. Biler som står i brann, butikker som blir plyndret og demonstranter som slåss med opprørspoliti, har preget medier verden over. Det faktum at de fleste som aksjonerer, er fredelige, drukner i flammer, røyk og tåregass.

Mønster kjent fra USA

Massedemonstrasjonene ble utløst av økte drivstoffavgifter, og de som aksjonerer, har fått navnet gilets jaunes, eller De gule vestene, etter refleksvestene franskmenn er pålagt å ha i bilen. Sinnet og frustrasjonen som har drevet frem protestene, har imidlertid dypere røtter. Aksjonistene vil ha økt kjøpekraft og kutt i skatter og avgifter.

Inge Grødum

«Vi snakker om levekostnad, og Macron snakker om miljø. Løsningen hans for folk som ikke har råd til mat i slutten av måneden, er å kjøpe solceller og elbiler», uttaler en sint demonstrant i Paris til Bloomberg.

Det er betegnende at han har kjørt 200 kilometer i bil for å protestere i den franske hovedstaden. For dette er først og fremst bygde- og småbyfolkets opprør. En omfattende rapport fra byrået Ifop viser at støtten til protestene er lavest i Paris og høyest i distriktene. Dette er et geografisk mønster som er kjent fra folkeavstemningen om EU i Storbritannia og Donald Trumps valgseier i USA. Rapporten identifiserer også et tydelig klasseskille. Folk med jobber som gir høy lønn, er minst tilbøyelige til å støtte protestene.

  • De siste tiårene har vært en gullalder for små land som Norge. Fremtiden kan bli langt verre.

Paris og London drar ifra

Den franske geografen Christophe Guilluy mener opprøret har sitt utspring i et økende skille mellom metropolene og resten av Frankrike. I de rurale delene av Frankrike var mange allerede forbannet etter at Macron tidligere i år satte ned fartsgrensen fra 90 til 80 km/t på alle landeveier.

«Arbeid og rikdom er blitt mer og mer konsentrert i de store byene. Avindustrialiserte, rurale områder og små og mellomstore byer er mindre og mindre dynamiske. Men det er i disse områdene, i Periferi-Frankrike, at mange arbeiderklassefolk bor», skriver Guilluy i The Guardian.

Data fra Eurostat understreker poenget hans. Mens inntektsnivået i Paris-regionen økte fra 36.000 euro i 2000 til 51.000 i 2015, var den tilsvarende utviklingen utenfor storbyene fra 18.000 til 22.000 euro. Man finner en lignende utvikling i Storbritannia, et annet land som er preget av at hovedstaden har en voldsom økonomisk dominans.

Flaks og tilfeldigheter

Det franske presidentvalget i 2017 ble hyllet som de liberale verdienes seier over populisme og ekstreme politiske krefter. Dette var en overdrivelse. Macrons vei til makten var også preget av flaks og tilfeldigheter, blant annet at storfavoritten, konservative François Fillon, ble rammet av skandaler. Det er dessuten lett å glemme at rundt 50 prosent av franske velgere stemte på radikale opprørskandidater, til både høyre og til venstre, i første runde av presidentvalget.

Frem til nå har Macron nytt godt av at opposisjonen har vært splittet og manglet en klar sak og en klar leder. Gilets jaunes-aksjonen har imidlertid vist hvor effektiv motstanden kan bli når det misfornøyde Frankrike klarer å samle seg under én fane. Aksjonen startet i sosiale medier. Siden har politikere fra alle fløyer forsøkt å kaste seg på.

Protestene har satt regjeringen under et voldsomt press, og tirsdag ga den delvis etter ved å utsette den planlagte avgiftsøkningen. Det er første gang Macron gjennomfører en åpenbar retrett i løpet av sin presidentperiode. Det kan gi demonstrantene blod på tann.

Macron må snu

For dem som vil fremstille makthaverne i Paris som en virkelighetsfjern elite, er presidenten en perfekt motstander. Han er rik, går med fine dresser, er utdannet ved Frankrikes eliteskoler og har en fortid fra investeringsbanken Rothschild. Dessuten kommer han titt og ofte med arrogante uttalelser.

Macron kan ikke gjøre alle demonstrantene til lags. Krav om at han skal gå av, eller reversere store deler av reformene, må avvises. For i motsetning til enkelte tidligere presidenter var Macron hele tiden åpen om behovet for smertefulle reformer. Dette er en omstilling Frankrike sårt trenger, og han er valgt for å gjennomføre den.

Samtidig er det liten tvil om at Macron må foreta seg noe. Allerede før demonstrasjonene brøt ut, hadde populariteten falt til veldig lave nivåer. Nå må han vise at han ikke kun er på de rikestes lag, og at han lytter til folket. Og det presidenten gjør, må monne.

Les mer om

  1. Emmanuel Macron
  2. Frankrike
  3. Debatt
  4. Populisme
  5. Paris
  6. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    De gule vestene lever fortsatt

  2. VERDEN

    Presidenten undervurderte dem. Nå venter skjebneuke for den franske presidenten.

  3. VERDEN

    Politiet brukte tåregass mot gule vester-demonstranter

  4. KOMMENTAR

    Macron er mislikt av mange. Selv Trump er mer populær. Likevel kan han vinne igjen.

  5. VERDEN

    Paris står i brann for tredje helg på rad. Her er årsakene til de voldsomme protestene i Frankrike.

  6. VERDEN

    Macron legger avgiftsøkninger på is etter flere uker med gateslag og protester