– Det er mange kvinner der ute som vil ha tid for seg selv. De vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe. Det er ikke bærekraftig, sa Spekter-direktør Anne-Kari Bratten til Dagens Næringsliv onsdag.
Bakteppet var NHOs årskonferanse om «Verdien av arbeid», der både statsminister Erna Solberg og NHO-sjef Kristin Skogen Lund benyttet anledningen til å si at flere kvinner må i heltidsjobb hvis vi skal klare å opprettholde de gode velferdsordningene i Norge.
Alle tre har rett. Det er mange grunner til at kvinner velger å jobbe redusert, men det er uansett en stor kostnad for fellesskapet.
Årsavgift: 60 milliarder kroner
Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 36,8 prosent av alle yrkesaktive kvinner deltid, mot 12,5 prosent av alle yrkesaktive menn. I 2015 publiserte Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning rapporten Likestilling og verdiskaping: Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst.
Den viste at BNP kunne vært 2300 milliarder større fra 1972 til 2013 dersom sysselsettingen var like høy for kvinner som for menn.
Da Spekter-sjefens CC Vest-kommentar likevel antente sosiale medier, var det fordi hun spekulerte i kvinnenes motivasjon for å jobbe deltid. Det er lett å mistenke direktøren for å beskrive det direktører ser rundt seg. Trofékoner med manisk interesse for frisyre, interiør og yoga finnes, men de er antagelig ikke spesielt representative for deltidsarbeidende.
Kanskje burde Bratten flytte blikket fra CC Vest til Stovner senter eller kjøpesentrene i Agder-fylkene.
Kan løses politisk
Frivillig og ufrivillig deltid er to forskjellige ting. En del ønsker å jobbe heltid, men finner bare lave stillingsbrøker. Men mange ønsker å jobbe deltid – og ikke bare i de hektiske årene de har småbarn.
Et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å jobbe heltid kan være et godt incentiv hvis målet er flere kvinner i fulle stillinger. Tilpasning av turnusordningen i helsevesenet kan være et annet. Men særlig én frukt skiller seg ut som lavthengende: Å fjerne kontantstøtten.
Det gikk som det måtte
Hovedinnvendingen mot kontantstøtten da Bondevik-regjeringen innførte den for 20 år siden, var at den kunne true kvinners sysselsetting – og særlig blant innvandrerkvinnene. Frykten var velbegrunnet.
I rapporten Kontantstøtteordningen: Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden går det frem at 90 prosent av kontantstøttemottakerne er kvinner, ofte med lav utdanning, lav lønn, lite tidligere yrkeserfaring – og ofte med innvandrerbakgrunn.
Med Krf ute på sidelinjen bør det være mulig å fjerne kontantstøtten og stimulere til at en del kvinner med svak tilknytning til arbeidslivet klipper seg og får seg en jobb.
P.S.: Det finnes svært dyktige frisører på CC Vest!