Kommentar

Anmeldelsene av skolerevyene vil aldri være rettferdige

  • Anders Veberg
    Journalist i Aftenposten
  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

Skolene konkurrerer med hverandre – også i den faktiske kåringen under Revykavalkaden i mars – og vurderes opp mot hverandre. Da blir det feil å gi snille karakterer. Dette bildet er fra Munchrevyen, som fikk toppkarakter. Foto: Tor Stenersen

Målet vårt er ikke å mobbe, slik det er blitt antydet i debatten om skolerevyene de siste ukene. Men vi skal ikke skrive falske anmeldelser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenposten er blitt bøllen i diverse skolegårder i Oslo med anmeldelsene av skolerevyene. I løpet av den første uken delte vi ut én sekser og én toer. Da brøt debatten løs, selv om vi har gjort det samme før – både én og to ganger – i for eksempel 2014.

Det viser at det kan være nyttig å forklare hvordan vi jobber.

  • Sigrid Bonde Tusvik hardt: «Skolerevyer trenger ikke terningkast to i det hele tatt.»

Ikke bare uskyldige tenåringer

Forrige uke ga Sigrid Bonde Tusvik Aftenposten en anmeldelse som var strengere enn noen av karakterene vi har satt på årets skolerevyer. Aftenposten fikk terningkast én fordi vi, ifølge Tusvik, kan ende med å knuse drømmene til unge talenter.

At Tusvik har satt fyr på den debatten, er veldig bra, og vi leser kritikken med interesse. Å anmelde skolerevyer er noe vi tar seriøst og bruker mye ressurser på. Det gjør vi fordi det engasjerer, og fordi vi vet at det er mange store talenter på revyscenene.

Aftenposten ikke anmelde skolerevyene, men la det være sagt: Revyene ønsker selv sterkt å bli anmeldt.

Når vi først skal ta skolerevyene på alvor, setter det et par krav til oss:

Vi vurderer selvfølgelig ikke en skoleoppsetning på lik linje med de helproffe forestillingene. Som et eksempel fikk Grease, som nå går på Chateau Neuf, krass kritikk fra vår anmelder. Men det sier seg selv at showet holder et høyere og proffere nivå enn de fleste skolerevyer.

Skolene konkurrerer med hverandre – også i den faktiske kåringen under Revykavalkaden i mars – og vurderes opp mot hverandre. Det betyr ikke at Nissenrevyen eller Munchrevyen, skoler med penger og populære musikk- og dramalinjer, får toppkarakterene gratis. Kanskje settes forventningene til og med noe høyere når du setter deg i salen på Edderkoppen Scene, der Munchrevyen arrangeres.

For å sette det på spissen: Det går ikke an å kjøpe seg til en god revy. Hadde det gått an, ville det aldri vært et tomt sete på Nationaltheatret.

Anmeldelser er ikke rettferdige

Én ting er viktig å understreke: En skolerevy er ikke en matteprøve.

En anmeldelse er alltid en subjektiv tekst som vil preges av anmelderen som skriver den. Både faglig bakgrunn og kulturell referanseramme betyr noe. Personlig humor, smak – til og med dagsform – vil uunngåelig også spille inn. Akkurat som den personlige humoren og smaken til instruktører, revysjefer og skuespillere påvirker det som skjer på scenen.

Derfor blir det aldri rettferdig, men ingen av oss går inn med kun våre personlige preferanser når vi skal anmelde en revy. For vi vet at skolerevyer betyr hele verden der og da, og vi vet hvor mye makt som kan ligge i en god eller dårlig karakter fra Aftenposten.

Men vi bruke hele skalaen når vi anmelder, ellers lyver vi. Skal Aftenposten bare bruke karakterene 4–6, kan vi like godt kalle det 1–3. Det ville heller ikke blitt særlig godt tatt imot, kan vi forestille oss.

Det finnes ingen fasit, men:

Som uttrykksform kan skolerevyene være noe av det skarpeste vi har – ung råskap som ikke veies ned av kjedelige voksne. Derfor vurderer vi også ut ifra hvor skarp og satirisk en revy er etter noen felles kriterier.

Før nyttår diskuterte vi følgende kriterier:

  • Originalitet: Revyen går ikke i «klisjéfellen».
  • Samfunnsaktualitet. Men med det sagt: Vi premierer ikke bare parodier av Sylvi Listhaug og #metoo-sketsjer.
  • Gode skuespillerprestasjoner: Denne er noe selvforklarende. Også her er det ingen fasit, men de aller beste har både dybde og klarer å etablere karakteren sin i løpet av den korte tiden de får på revyscenen.
  • Konseptet: Alle revyer skal ikke ha en rød tråd, men om det er åpenbart at det er poenget, trekker det ned om konseptet forsvinner underveis.

Og ikke minst: Er det morsomt? Ofte blir vi som anmeldere møtt med kritikk om at våre kritiske anmeldelser er skivebom fordi publikum ler og koser seg. Når vi er på premièren, der publikum i stor grad består av medelever, foreldre og nære venner, er det åpenbart at latteren sitter løst.

Vi skal fortsatt bruke hele skalaen

Vi skal ikke være bøller som knuser drømmer, og det er langt ifra sikkert at vi kommer til å jobbe med skolerevyene på samme måte neste vår. Mange er for eksempel kritiske til bruken av karakterer i det hele tatt.

Men én ting er sikkert: Vi skal ikke skrive falske anmeldelser. Om en anmelder har lyst til å gå i pausen, må det komme frem i teksten. Da må vi også bruke hele skalaen. Ellers er det et helt unødvendig arbeid.

Les mer om

  1. Skolerevyene 2018
  2. Skolerevy
  3. Anmeldelse
  4. Aftenposten
  5. Revy