Kommentar

Kladdeføret fortsetter på blå side | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør
ENIGE: Et bredt flertall på Stortinget er enige om kraftige innstramminger i asylpolitikken. Nå slår enigheten sprekker.

Hadde innvandringsstatsråden kommet fra Høyre, ville livet vært litt enklere for alle – unntatt Frp.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er en smørje som krever sin mann og sin kvinne for å dechiffreres:

I november var rundt 95 prosent av stortingsrepresentantene enige om at innstramminger i asylpolitikken er tvingende nødvendig.

Bakteppet var særlig syklistene som trillet inn over Storskog, en gruppe som økte i omfang og ble mer sammensatt for hver dag som gikk.

I romjulen kom detaljene som følge av forliket – utformet av et departement som Sylvi Listhaug (Frp) overtok omtrent på samme tid.

40 punkter med innstramminger ble lagt frem, alle temaene fra forliket måneden før ble dekket inn – samt noen til.

I februar avviser Venstre samtlige 40 punkter, og ber om en ny liste med tiltak. Venstre og KrF har som kjent strevd med å lande på en slags felles reaksjon: Ja, vi støtter innstramminger, men nei, ikke med dette toneleiet.

Ord og toner skaper krøll

For tonen er viktig, vel så viktig som politikken. Og den som har satt tonen er innvandringsminister Sylvi Listhaug, kjent for klare tale og ikke alltid like treffsikre metaforer.

Hadde akkurat denne statsråden kommet fra Høyre, hadde ikke ørene hos forlikspartnerne vært så store, så vaktsomme og så følsomme. Men en Frp-statsråd, som atpåtil frir til egne velgere, i partiets hjertesak, blir for mye for de andre partiene.

Statsminister Erna Solberg måtte svare for Listhaug :

Les også

Statsministeren vil ikke jekke ned Listhaug

Hadde det vært en sak som gikk over i løpet av et par uker, kunne nok både KrF og Venstre levd med å bli klistret til en frittalende Frp-statsråd. Men dette er en sak som skal følge dem langt inn i 2017 – valgåret – og da går ikke det.

Grasrota tåler knapt mer

Både på Venstres og KrFs landsmøte i fjor var Frp og asyl— og innvandringspolitikk et tema.

Flere gikk på talerstolen og beklaget seg over hvor vanskelig det er å forsvare regjeringssamarbeidet når Frp leder an på dette politikkområdet.

Asyl- og innvandringspolitikken har tatt all glede ut av regjeringssamarbeidet

Partiledere som Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) snakker til egen grasrot når de denger løs påSylvi Listhaug. At hun legger frem Regjeringens, og ikke minst Erna Solbergs politikk, er mindre viktig. Det er ikke Erna Solberg de vil kritisere, for henne vil de jo egentlig regjere med.

Det er Frp som er problemet, som det var i fjor under asylbarnsaken, under Syria-forliket, og før regjeringsforhandlingene i Nydalen.

Fordi asyl- og innvandringspolitikk er blitt den største saken så langt i perioden, må støttepartiene balansere sin endeløse avstand til Frpernes ordvalg, samt sin ikke fullt så store avstand til Frps politikk, med et kronisk behov for å rettferdiggjøre støtten til Regjeringen.

«Kunnskapsbasert politikk»

I april skal Regjeringen legge saken frem for Stortinget. Det er flertall for de fleste av de 40 innstrammingspunktene, men politikken må endres på flere områder.

Behovet for det forsterkes av at flere av etatene og premissleverandørene har levert høringsuttalelsersom slår sprekker i bildet av en regjering med ambisjon om å drive «kunnskapsbasert politikk».

Det har etter sigende skortet på nettopp kunnskap om for eksempel familiegjenforeningsstatistikk når innstrammingstiltakene er blitt formulert.

Hard kritikk fra fagmiljøene:

Les også

Listhaugs asyl- og innvandringsforslag: - Flere av forslagene er nærmest en oppskrift på marginalisering

Venstres friske avvisning av hele pakken skaper fallhøyde. Partiet vil måtte forholde seg til en god del av punktene stortingsgruppen avviste onsdag.

Det blir ikke enklere å forklare grasrota og grunnfjellet hvorfor Venstre fremdeles støtter den blå regjeringen hvis gjennomslaget begrenses til et par-tre punkter.

Gleden som forsvant

Asyl— og innvandringspolitikken har tatt all glede ut av regjeringssamarbeidet.

Den lune ansvarligheten alle partilederne kunne varme seg på høsten 2015 er erstattet med mistenksomhet og politisk markeringsbehov.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug skulle fungere som en slags smøresjef i en situasjon der kladdeføre har preget samarbeidet.

Hun har bommet med smøringen.

Den lune ansvarligheten alle partilederne kunne varme seg på høsten 2015 er erstattet med mistenksomhet og politisk markeringsbehov.

Nå må statsminister Erna Solberg invitere på kakao og ny runde for å redde stumpene.

Innstramminger blir det. Spørsmålet er bare i hvilken grad det ender i et skikkelig kompromiss; altså en løsning der alle involverte er like misfornøyde.

  • Hør politisk redaktør Trine Eilertsen, Sarah Sørheim og Lars Glomnes snakke om denne saken i ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les mer om

  1. Kultur