En trygg nasjon vokser på debatter om norskhet

Sylo Taraku, Abid Raja og Fredrik Solvang er med i antologien «Norsk nok». Mala Wang-Naveen er redaktør. Den reiser mange interessante spørsmål.

Norge styrkes for hver tekst en minoritet skriver om utfordringene rundt norskhet.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

– Så du er en svart ... eh, nordmann med ... svart hår?

Den sveitsiske medpassasjeren på flyet så undrende på meg.

– Nei, jeg er britisk, svarte jeg kjapt.

– Jeg er ikke norsk.

– Nettopp, det forklarer alt. I mitt hode ser ikke nordmenn ut som deg. De er lyse i huden med blondt hår.

Aktuell bok

Jeg er heldig som kan velge å identifisere meg som britisk. Den identiten er sammensatt. Briter har bestandig kommet fra alle verdens hjørner. De færreste hever et øyebryn om du sier du er britisk og er melaninrik. Kanskje er det derfor jeg føler meg mer hjemme der enn her.

Den norske identiteten kan ikke sies å være like kompleks. Det hersker langt mer eksplisitte forventninger knyttet til hva det betyr å være norsk. Også hvilken hudfarge en nordmann skal ha. Det kan man ikke gjøre så mye med. Men man kan kvalifisere på annet vis. Det skjer gjennom aktiv deltagelse i samfunnet og språkferdigheter. Men selv da kan noen oppleve at de ikke blir «norske nok».

En kyniker eller en realist jeg kjenner, setter det på spissen med denne syrligheten: «Your face is your passport».

Det var det Ahmed Fawad Ashraf, debattredaktør i Avisa Oslo erfarte. Han fikk nok og skrev i Oslodebatten: «Jeg har ikke behov for å bli oppfattet som norsk lenger».

Mye bråk

Med det meldte han seg ut av fellesskapets forventninger. Det førte til voldsomme diskusjoner.

På NRK programmet Debatten i vår var temperaturen svært høy. Stortingsrepresentant fra Venstre Abid Raja, langet ut mot Ashraf, mens VGs kommentator Shazia Majid ble sorgfull. Det strømmet ut med innlegg fra mange av landets mest kjente minoritetspersoner. Tekstene er nå samlet i boken «Norsk nok» redigert av forfatter og kommunikasjonssjef i SINTEF, Mala Wang-Naveen.

En kjensgjerning står frem: Livet som minoritetsperson er krevende. Det er en fulltidsstilling med føringer - både fra majoritetssamfunnet og fra minoritetene selv. Sannheten er at man ikke slipper unna, selv om man vifter med et norsk pass, slik Ashraf opplevde. Man er uansett ikke helt innenfor. Så hvorfor slite sånn?

En av de viktigste selvransakelsene kommer fra Wang-Naveen selv. Hun forteller åpenhjertig at arbeidet med tekstene har gitt henne en erkjennelse om at hun kanskje ubevisst har kuratert livet sitt slik at hun ikke skal møte på rasisme.

Samtidig tar hun et modig valg ved å være redaktør for denne boken. Hun stuper inn i et stormfult hav, som debatten om nasjonal identitet er.

Spørsmålet er om hun og de andre skribentene noensinne vil klare å finne en havn. Eller kanskje må man snu det hele på hodet og spørre seg: Er det i det hele tatt mulig å nå en slik havn?

Tar ikke slutt

Diskusjonen om nasjonal identitet og innvandring er både gammel og global. Den kommer aldri til å ta slutt. Hver nasjon har sin forståelse av hva den nasjonale identiteten bør romme.

Den påvirkes igjen av stadige skift – nasjonale og internasjonale. I Storbritannia har brexit, utmeldingen av EU, ført til konflikter. Oppstår det en ny EU-debatt i Norge, vil det prege norsk identitet.

Dessuten har mennesker alltid vært i bevegelse. Avkoloniseringen etter annen verdenskrig og de påfølgende migrasjonsstrømmene i nyere tid har ført til store befolkningsendringer. Det fører i neste omgang til at nasjonal identitet endrer karakter. Den er med andre ord i sitt vesen flytende. Å oppfylle gitte kriterier for å bli nettopp «norsk nok» blir nærmest en umulig oppgave.

Øker innsikten

Debattene som oppstår er likevel viktige. Gjennom dem får majoritetssamfunnet tilgang til kulturelle og historiske perspektiver, som beriker og utvider nasjonens forståelse av seg selv. Den motvirker snevre forståelser av nasjonalisme, som har vist seg å være farlige. Også i Norge.

I tillegg er det er enda en faktor som kompliserer landskapet. De fleste nasjoner består av et mangfold av identiteter. Norge er ikke homogent, hverken etnisk eller kulturelt.

Nasjonale identiteter er tross alt politiske konstruksjoner. Bare tenk på Afrika. Kontinentet ble delt opp med linjal av de europeiske kolonimaktene. Det samme gjelder fremveksten av andre stater internasjonalt. Grenser er ikke statiske. De utfordres og med det også nasjonal identitet.

Samtidig er det ikke til å komme bort i fra at nasjonal identitet ikke nødvendigvis er det eneste saliggjørende. Det finnes mange, som ikke finner seg selv i en snever, nasjonal ramme.

Nasjonsbygging

Boken «Norsk nok» inneholder flere lesverdig tekster, som åpner opp nye perspektiver.

Sylo Taraku, rådgiver i tenketanken Agenda, skriver interessant om sin egen oppvekst fra Kosovo der var det nærmest flaut å komme fra bygda, i motsetning til Norge - og om Bjørnstjerne Bjørnson. Han var en inkluderingens mann, som løftet frem bøndenes bidrag til nasjonsbygging gjennom bondefortellinger, ifølge Taraku.

Kanskje er tekstene i «Norsk nok» av samme karakter? De er viktige bidrag til nasjonsbyggingen. En nasjon som er trygg på seg selv, har plass til alle perspektiv. Ingen av dem er feil. Selv ikke Ashrafs valg om å stille seg på sidelinjen.