Putin er et propaganda-geni
MOSKVA (Aftenposten): I Vesten er det lett å le av Vladimir Putins propaganda. Men på hjemmebane fungerer den nærmest som en fjernkontroll han styrer folkemeningen med.
- mai 2000. Fire dager hadde det gått. Fire dager etter at Vladimir Putin for første gang ble formelt innsatt som Russlands valgte president. Da kom det første angrepet på landets to store private TV-kanaler. Kontorene til Vladimir Gusinskij, oligarken som eide TV-kanalen NTV, ble invadert av en enhet fra politiets spesialstyrker. Flere titalls menn i kamuflasjeuniform og med svarte, strikkede ansiktsmasker og automatvåpen trengte seg inn.
TV-eiere rømte landet
Fire uker senere ble Gusinskij arrestert. Etter tre dager ble han løslatt. Da rømte han til utlandet. Der er han fortsatt. Skjebnen til den andre store private TV-kanalen har mange likhetstrekk.
For rundt et år etter at Putin ble innsatt, var begge kanalene under statlig kontroll. Den siste store TV-kanalen har alltid vært statlig. Med ett hadde Putin dermed kontroll over landets tre dominerende TV-kanaler.
Da jeg i forrige uke møtte Russlands ubestridte meningsmålingsguru, Lev Gudkov, fortalte han meg at 95 prosent av landets befolkning får sine nyheter fra statlige TV-kanaler. Gang på gang slår det meg hvilken effektiv propagandamaskin dette er blitt for Putin.
Kan vi "stole på" folk på Krim?
En av de siste påminnelsene fikk jeg under et besøk på Krim nylig. Der var det ikke mulig å finne noen blant mannen i gaten som ikke støttet gjenforeningen med Russland. Svaret var gjerne en variant av dette:
— Putin reddet oss fra krig, slik som det er i Donbass i Ukraina.
Andre journalister har gjort tilsvarende oppdagelser, som i en reportasje fra den uavhengige og engelskspråklige avisen The Moscow Times. Her fremgår det at en rekke tror at militante fascister fra Ukraina ble stoppet fra å gå av toget i Krims hovedstad Simferopol. Selv om TV-bilder bare kan vise selvforsvarsstyrker og lokale med kjepper på jernbanestasjonen – og ingen livredde fascister som gjemmer seg på toget.
Stadig får jeg høre at folket på Krim tross alt støtter gjenforeningen med Russland. Men hvor relevant er det, hvis de samtidig tror at alternativet var en blodig krig utløst av en fascistisk invasjon? Kanskje er det mer relevant å vise til at Russisk enhet, partiet til nåværende statsminister Sergej Aksionov, fikk fire prosent ved valget i 2010.
I begynnelsen bare lo jeg. Det var mine første reaksjoner på propagandaen da jeg flyttet til Moskva for drøye fire år siden. Jeg tenkte at mye av det rett og slett var så dumt at ingen kunne gå på det.
Tror på krig med USA
Men propagandaen fra Kreml-kontrollerte stats-TV ble bare mer og intensiv etter hvert som Duma-valget nærmet seg i desember 2011. Bedre ble det ikke frem mot presidentvalget i mars 2012. Jeg bestemte meg derfor for å ta propagandaen på alvor. Under de to valgene var antiamerikanisme svært fremtredende. Derfor begynte jeg nesten rutinemessig å spørre vanlige folk jeg møtte i presidentvalgkampen om de trodde det var en reell fare for en krig med USA.
Svarene forbløffet meg. For et betydelig mindretall fryktet storkrig. Som to av seks tilfeldig studenter jeg møtte i byen Jaroslavl.
— Jeg tror at Amerika planlegger å erobre Russland, noe som ikke må tillates, sa jusstudenten Tatjana Sjulepova.
Hun fremsto på ingen måte som en lettlurt dumrian. Tvert imot. Hun fremsto som en intelligent ung dame.
Senere har jeg sett gang på gang at folk går på løgnene til stats-TV. Og den enkeltepisoden jeg definitivt husker aller best, skjedde da jeg var i et valglokale i Moskva høsten 2013 i forbindelse med byens borgermestervalg.
Der møtte jeg blant annet denne trioen: Romfartsingeniøren Tatjana, hennes mor og sønnen Ivan (33), hvor alle tilsynelatende hadde stemt på Putins mann. Det trodde i alle fall en stolt Tatjana, som først da jeg spurte fikk høre at sønnen hadde stemt på Russlands fremste opposisjonsleder Aleksej Navalnyj. Hun ble rett og slett satt ut, og trengte flere minutter på å samle seg.
— Navalnyj er forferdelig. Han har vært i fengsel, og det er flere etterforskninger rettet imot ham. Hans forretninger er kriminelle, sa hun – omtrent som et ekko av stats-TV.
"Propaganda dreper"
Det var tittelen på en kronikk i den regimekritiske avisen Vedomosti for et par uker siden. Den var skrevet av Zjanna Nemtsova. Hun er datter av opposisjonslederen Boris Nemtsov, som brutalt ble likvidert på åpen gate i februar. Nemtsova mener at propaganda, som inkluderte at faren ble fremstilt som landsforræder, skapte en atmosfære som bidro til å gjøre drapet mulig.
Zjanna Nemtsova kan ha rett.
Twitter: @StDyrnes
