Kommentar

Aftenposten er unyansert om todeling i kreftomsorgen | Alexander Fosså

  • Alexander Fosså, overlege dr. med., spesialist i onkologi

Nordmenn har i unik grad tilgang til de samme viktige helsetjenester også på kreftomsorgen. Foto: Shutterstock

Debatten om todeling kan skape unødvendig frykt hos kreftpasienter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen tar 26. juni opp økt todeling i kreftomsorgen i Norge, både innen screening for tidlig påvising av kreft, tilgang til studier og til nye behandlingsformer.

Debatten om disse forhold kan ofte virke unyansert og skape unødvendig frykt hos kreftpasienter om at de går glipp av store fordeler andre kan skaffe seg gjennom søk på nettet, bekjentskaper eller en velfylt lommebok.

Selv i Norge er sosioøkonomiske forskjeller viktige for den enkeltes helse.

Men nordmenn har i unik grad tilgang til de samme viktige helsetjenester også på kreftområdet.

Det er for eksempel ikke vist at screening for visse kreftformer i privat regi gir helsegevinster. Billige tiltak som sunn livsstil og deltagelse i de offentlige screeningprogrammer er nok viktigere. Det må jobbes for at slike råd om forebygging og screening er faglig funderte og gjennomføres på tvers av sosioøkonomiske forskjeller.

Felles retningslinjer

Nasjonale handlingsprogrammer utarbeidet i samarbeid mellom fagmiljøer og myndighetene definerer hvordan utredning og behandling av alle kreftpasienter skal foregå. Behandlingen den enkelte pasient får, er derfor i stor grad gjenkjennbar på tvers av regioner og sykehus i Norge. Vi må være nøye med at det forblir slik.

  • Kreftpasient: Måtte google seg frem til norsk studie som kan gi ham økt levetid

Men disse retningslinjene gjelder for alle pasienter – for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.


Det er vanskelig å si noe sikkert om effekter og bivirkninger av en ny behandling, spesielt på litt lengre sikt.

Beslutningsforum og underliggende instanser ble etablert for å vurdere effekter og kostnader nettopp for å unngå skjevheter mellom sykehus og pasientgrupper. Dette sikrer likhet og reduserer grad av todeling.

Det finnes unntaksregler for behandling som ikke er godkjent, men det er vanskelig å forstå hvordan avtaler enkelte sykehus inngår med produsentene avgjør hvordan disse brukes, slik Eilertsen hevder. Selv om systemet kan forbedres kontinuerlig, har Beslutningsforum etter min mening vist seg tilliten verdig.

Overforenkling

Det er ikke gitt at en behandling med gjennomsnittlig overlevelsesgevinst på noen få måneder, skal få koste flere hundre tusen kroner pr. pasient eller mer. Samtidig må vi akseptere at noen velger å betale for dette via private aktører. Det er likevel en overforenkling at andre i slike tilfeller går glipp av et vesentlig tilbud.

Jeg mener noen medier fremstiller dette for enkelt og således legger stener til pasientenes byrde.

Flere pasienter vil kunne få tilgang til ny behandling gjennom studier. Men utprøvende behandling krever ofte mye av pasienten som stiller sin tid og sin kropp til disposisjon, og av pårørende. Vi vet heller ikke på forhånd om utprøvende behandling er bedre. At Eilertsen skriver om en pasient «som googlet seg frem til kreftstudie som forlenger livet hans» er et eksempel på forenkling i en komplisert debatt.

Interessert i å lese mer? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Todelt helsevesen
  2. Kreftomsorg
  3. Screening

Todelt helsevesen

  1. NORGE

    Nå skal du få fornyet vurdering når legene sier de ikke kan gjøre deg frisk

  2. DEBATT

    Frykter fravær av tvangsbehandling

  3. NORGE

    Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe

  4. NORGE

    Høie strammer opp helseforetakene etter rot med helsestudier

  5. NORGE

    Høie hasteinnfører ny ordning for dødssyke pasienter etter Aftenposten-artikler