Kommentar

Ari Behn er fortsatt seg selv. Det er en undervurdert prestasjon. | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
På sitt beste er Ari Behns litteratur fremragende, og alltid er den kontroversiell, direkte og ærlig, skriver Harald Stanghelle.

Ari Behn er fortsatt seg selv. Det er en undervurdert prestasjon.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I femte del av NRKs glimrende dokumentarserie om kongeparets 25 år på tronen ble vi tatt tilbake til en tiden da Ari Behn gjorde sin entré på den kongelige arena.

Han var på ingen måte ukjent. Snarere var Ari Behn et symbol på noe nytt, selvbevisst og talentfullt. Han var den unge mannen som ikke bare fikk en velfortjent 6-er for den oppsiktsvekkende debuten Trist som faen , men som fra Theatercaféen erklærte seg som «den nye vin» som skulle sprenge de gamle flaskene.

Ari Behn var fargerik og provoserende.

Det er denne selvbevisste mannen som i 2002 ble prinsessens ektemann og kongeparets svigersønn. En slags svigersønn fra helvete, som han raskt ble kalt.

Skyggelegging

«Posør», var da også en av titlene NRKs ga ham i sin nyhetssending torsdag morgen. Det er en tittel som knapt er brukt i en nyhetssending før, men den er ganske typisk for omtalen av Ari Behn:

Han tildeles stadig vekk rollen som riksklovn, sjarlatan, påfugl og alt annet som kan bidra til latterliggjøring.

Det meste er tillatt. Han tildeles stadig vekk rollen som riksklovn, sjarlatan, påfugl og alt annet som kan bidra til latterliggjøring.

Det er ikke bare urettferdig mot en mangfoldig og tydelig kunstner. Det bidrar også til å skyggelegge det helt særegne som Ari Behn representerer.

For tilknytningen til kongefamilien er som et forstørrelsesglass. Alt som sies og gjøres mister fornuftige proporsjoner og blir større og voldsommere fordi avsenderen er medlem av nasjonens førstefamilie. Det meste tillegges en helt særegen betydning når det vurderes i det helt spesielle lyset de kongelige utstråler.

Det gir Ari Behn rett og slett blaffen i. Det virker i alle fall slik.

LES OGSÅ:

Les også

Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn trodde de måtte vente i ti år før de kunne få hverandre.

Gir blaffen

Han skriver fortsatt sin litteratur, der vi kan kjenne slagene fra vår egen samtids puls. På sitt beste er den fremragende, og alltid er den kontroversiell, direkte og ærlig. Enten tematikken er sex, medier, kjærlighet eller flyktningdebatt.

Med samme frihet snakker han om seg selv og deler erfaringer med alkohol og depresjon, ja, med et liv som ikke alltid går i hop. Og med en ikke ubetydelig stahet eksperimenterer han i full offentlighet med nye kunstneriske ytringsformer, fra keramikk til scenekunst.

Han hever seg over det evinnelige nabofliret som har kuet så mange i dette landet.

Ari Behn vet det blir mediestøy rundt det. Han vet det alltid er noen som rister på hodet og ler. Men han hever seg over det evinnelige nabofliret som har kuet så mange i dette landet. Slik blir Ari Behn på paradoksalt vis et helt spesielt forbilde på selvstendighet.

I 2002 giftet Ari Behn seg inn i en tilværelse som inviterer til konvensjoner, diskresjon og forsiktighet. De fleste mister noe av seg selv i kongelig nærhet. Ari Behn er unntaket som har beholdt sin egen stemme. For 14 år etterpå er det lett å kjenne igjen den unge forfatteren som, da 90-tallet ble avløst av et nytt årtusen, sto frem med kreativ kraft og selvbevisst friskhet. Slikt fordrer både ytringsmot og en uavhengighet som hadde vært en form for Fritt Ord-heder verdig.

Så får vi heller overse at Ari Behn også er innehaver av «stort æreskors med stjerne av Oranje-husordenens kroneorden». Den har han nok neppe slitt særlig for.


Flere kommentarer fra Harald Stanghelle:

Les også

  1. Arbeiderpartiets handlingsrom i flyktningpolitikken er knøttlite. Det sliter på et selvbevisst parti.

  2. Jeg beundrer Hege Storhaugs utholdenhet. Misunner hennes ensidighet. Og frykter hennes blindsone.

  3. Kong Harald vil bli husket som en monark som på en helt spesiell måte så sitt folk

Les mer om

  1. Kultur