Kommentar

Kina og Merkel bremser Trump | Nils Morten Udgaard

  • Udgaard Nils Morten

EU og Tyskland henter inn Kina som diplomatisk støttespiller og åpner for et tettere partnerskap med kineserne i Afrika.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noe har selv en så flakkende og uberegnelig president som Donald Trump klart å få til: Han har utløst endringer i en internasjonal politikk som for første gang siden 1945 opplever et fravær av amerikansk lederskap. Vi ser også for første gang at Kina trekkes inn i en dragkamp mellom EU og USA.

Trumps USA skuer innover og vil bremse både innvandring og handel, mens Kina opptrer langt mer aktivt og utadrettet enn før. Og for Beijing har Europa høy prioritet, noe vi så før og under G-20-toppmøtet i Hamburg i juli. Dessuten er Kina ikke alene: Dagen før møtet inngikk EU og Japan sin mest omfattende frihandelsavtale noen gang. Signalet til USA var tydelig.

Overstrømmende Merkel

Det er påfallende hvor overstrømmende forbundskansler Angela Merkel har vært overfor Kina. Før møtet mottok hun president Xi Jinping i Berlin, der begge talte om et «omfattende strategisk partnerskap». Og foran dem undertegnet sjefene for tyske firmaer som Siemens, Airbus og Daimler store kontrakter med Kina – alene flysalg for nesten 200 milliarder kroner.

Da ligger det nesten noe symbolsk i det at Kina i fjor gikk forbi USA som Tysklands viktigste handelspartner. Bilindustrien viser vei. Volkswagen er markedsledende i Kina, der selskapet i fjor solgte 4 millioner biler. Nå setter Kina alle bilprodusenter under sterkt press for å øke andelen av elbiler i 2018. Det haster i Kina.

Les også

Kina og USA vil organisere verden på hver sin måte. Mange land – også Norge – havner i en klemme

Tysk-kinesisk i Afrika

Merkel fremhever spesielt tyske firmaers samarbeid med Kina i Afrika som «forbilledlig» og «fremtidsrettet». Både EU og G-20-landene satser i Afrika for å hjelpe frem et privat næringsliv; hittil har støtten stort sett er gått til statene. Bare ved å skape nye jobber i Afrika kan strømmen av flyktninger over Middelhavet avta, er antagelsen i Berlin.

Kina har lenge vært aktiv i Afrika, for å sikre seg råstoffer og bygge opp egen matproduksjon. Og under president Xi har Kina «justert» sin doktrine om ikke-innblanding hos andre: I dag har kineserne over 2000 FN-soldater i Afrika, flere enn noen annen vetomakt i FNs sikkerhetsråd. Kina har også satt opp sin egen marinebase på Afrikas horn, for å bekjempe pirater. Dette skal være Kinas første militærbase utenfor landets grenser.

Kreditt til Russland

Like før G-20-møtet dro president Xi til Moskva og avtalte en kreditt på nær 100 milliarder kroner til russiske statsbanker. Lånet er i kinesisk valuta, renminbi, og unnslipper derved USAs og EUs finanssanksjoner mot et Russland som tørster etter utenlandsk valuta.

Kinas enorme prosjekt «Silkeveien» – vei og jernbane fra Kina gjennom Sentral-Asia til Europa – understreker også hvor sterkt Beijing satser på Europa som handelspartner.  

I Berlin avtalte Xi og Merkel å øke utvekslingen av studenter og lærlinger, og tilby mer språkopplæring.  Merkel sa også – få dager før nobelprisvinner Liu Xiaobo’s død – at de to landenes dialog om menneskerettigheter må «intenst videreføres og ytterligere styrkes». Tyskland opptrer med en voksende politisk selvbevissthet.

Les også

Merkels merkelige demokrati | Frank Rossavik

Trump møter en politisk front

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde Trump som sin gjest under nasjonaldagen 14. juli, etter G-20-møtet, og snakket igjen klima og Paris-avtale med presidenten.  Trump har nylig varslet at han snart vil si noe mer om denne avtalen. Macron gikk så langt etter deres møte i Paris som til å antyde at Trumps «nei» kanskje ikke er helt definitivt.

Det Macron og Merkel har gjort er å bygge opp en «politisk front» mot Trump i nøkkelspørsmål som klima og handel. Han står alene, mens en dialog hele tiden føres videre. Trump har nå selv forsikret, i Warszawa like før G-20-møtet, at han står inne for NATOs Artikkel-5 om «alle-for-en-og-en-for-alle». I Hamburg godtok han å bekjempe proteksjonisme og følge internasjonale regler, som også åpner for beskyttelse mot urimelig handelspraksis. Det siste er knapt noe nytt.

Frankrike og Tyskland har politisk tyngde, men det avgjørende har trolig vært at Kina–USAs eneste utfordrer som supermakt–også avviser proteksjonisme og sier et klart «ja» til Paris-avtalen om klima. De tre bremser Trump. Og han trenger Kinas velvilje i Asia.

Politikken og ikke bare økonomien globaliseres. Første gang er Kina en tunge på vektskålen under en politisk dragkamp mellom USA og Europa.

Les mer om

  1. Kina
  2. USA
  3. EU
  4. Donald Trump
  5. Xi Jinping
  6. Angela Merkel