Kommentar

Det er dyrt å være blauthjerta

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Vareutvalget i norske dagligvarebutikker er lite sammenlignet med det vi finner landene rundt oss, for ikke å snakke om i de store supermarkedene lenger sør i Europa. Her fra en av Frankrikes store Carrefour-butikker.

Langtidsvarsel. Dyrere mat i 2016. Fare for dårlig utvalg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Også i år ser innkjøpssjefene i dagligvarekjedene ut til å være ytterst inspirert av Olav Duun i innspurten av den såkalte høstjakta, der avtalene med leverandørene skal reforhandles, det skal bestemmes hvilke varer du finner i butikkhyllene neste år og til hvilken pris. Det er dyrt å være blauthjerta , skrev Duun. Innkjøpssjefene i kjedene vet det. De har hjerter av stein.

Harde bud

Leverandørene som forsøker å selge mat til kjedene, beskriver en virkelighet der kjedene ensidig tar regi i forhandlingene. Leverandørene sier at risikoen er stor for at de får en støvel bak dersom de ikke danser etter innkjøpssjefenes pipe. Dette bekreftes i Matkjedeutvalgets offentlige utredning Mat, makt og avmaktfra 2011.

I altfor stor grad opptrer vi som kveg, eller storfe, som kjedene kaller det, lar oss lokke inn i innhegningen og tar til takke med det vi blir tilbudt

Rema-sjef Ole Robert Reitan er prisverdig åpen og ærlig om forhandlingene i år: Dersom Rema ikke får de samme betingelsene som den mye større Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Joker, Spar, Centra, Jacob’s og Eurospar), bærer det rett ut av Reitans butikker, uansett om merkevaren er mer kjent enn paven. For oss som handler der, er det dårlige nyheter.

Dyrere mat neste år

Da Norgesgruppen tok en titt i krystallkulen i forrige uke, var det ikke overraskende to ting norsk matbransjes kanskje aller mektigste mann, innkjøpssjef Øyvind Andersen, var opptatt av: pris og utvalg. Han har garantert skviset leverandørene så godt han kan. Likevel blir maten dyrere fra 1. februar, fortalte han, og forklarte det med svakere krone og stigende råvarepriser og forsikret om at han jobber hardt for at i det minste utvalget skal være godt: «Vi kaster ikke ut leverandører, vi vil ha flere», sa han til pressen. Kanskje ikke en løgn, sånn direkte, mer en halv sannhet.

Les også:

Les også

Dagligvarebaronene varsler prishopp på mat i februar

En gjennomsnittlig svensk butikk har dobbelt så mange varelinjer som en norsk. Vil Andersen gi oss mangfold, takker vi ja til det. Men hele forretningsideen for den moderne, norske dagligvarebransjen er dårlig utvalg og lave priser.

«Utvalget har avdekket forhold det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd», står det i Matkjedeutvalgets offentlige utredning fra 2011. «Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser (...).» Og: «Utvalget mener at en videre utvikling i favør av handelsleddet vil gi et ubalansert maktforhold i verdikjeden for mat. Dette vil være til skade for en sunn konkurranse til beste for forbrukerne.»

Hva har skjedd siden 2011? Jo, en videre utvikling i favør av handelsleddet. Tre kjeder i stedet for fire. Og næringsministeren har skrotet forslaget til ny lov om god handelsskikk.

Les mer om da Mæland skrotet lovforslaget her.

Bedre i byene

I rettferdighetens navn er det flere grunner enn hjerter av stein til at vareutvalget er dårlig her i landet. Den kanskje viktigste er at Norge er et langstrakt land som heldigvis fortsatt har liv i små bygder. Der er det klin umulig for en kjøpmann å tilby et stort utvalg. Det koster å ha et stort varelager når mye av maten aldri blir solgt. Derfor må bygdefolket ofte ta til takke med de varene gjennomsnittskunden kjøper oftest. I byene er det annerledes. Der bor hundretusener av mennesker, mange av dem er villige til å betale for kvalitet og utvalg, og belønnes med Meny og Centra og Jacob’s.

Magert kundegrunnlag i distriktene er ikke kjedenes feil. De siste årene har de til og med økt utvalget av lokalmat betraktelig. Men kjedene gjør ikke nok for å sørge for mangfold i butikkhyllene. Da må vi som handler hos dem, ta ansvar.

Ta kontroll

Forbrukermakt er et begrep vi hører altfor sjelden her i landet. I altfor stor grad opptrer vi som kveg, eller storfe, som kjedene kaller det, lar oss lokke inn i innhegningen og tar til takke med det vi blir tilbudt. Med store, tomme øyne godtar vi kjedenes (med et par unntak) enøyde fokus på lave priser og høyt volum. Vi handler som om pris er det eneste som betyr noe, og vi kjøper de samme varene om att og om att.

I altfor stor grad opptrer vi som kveg, eller storfe, som kjedene kaller det, lar oss lokke inn i innhegningen og tar til takke med det vi blir tilbudt.

Sørg for at du handler et mangfold av varer. Det er mye morsommere for deg uansett. Mangler varer du mener burde finnes i butikkhyllene, ta det opp med kjøpmannen din. Hjelper ikke det: Take your business elsewhere, som amerikanerne sier. Det føles kanskje ubarmhjertig, men Duun hadde rett. Det er dyrt å være blauthjerta.

Les også:

Les også

  1. Matbaronene tjener mye mer enn«en krone her og en krone der»

Les mer om

  1. Kultur