Kommentar

Er Joikakaker et kulturminne? | Kjetil B. Alstadheim

  • Kjetil B. Alstadheim
    Kjetil B. Alstadheim
    Politisk redaktør
Joikakakene skal få nytt navn og ny design etter kritikk fra Samerådet og Sametinget.

Nordlys-redaktør advarer mot krenkorama. Og føler seg krenket. Han bør nesten bestemme seg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Tromsø-avisen Nordlys har gjort det til en del av sin forretningsmodell å idiotforklare kommentariatet i hovedstaden. Han mener sånne som meg burde være mer opptatt av resten av landet. Men nå har jeg visst tråkket ham for nær.

Sist uke skrev jeg at rasismedebatten som går, godt kan fornorskes. Det er dessverre mange eksempler på samehets også i vår tid. Og historien om norske myndigheters behandling av samer, kvener/norskfinner og skogfinner er et mørkt kapittel det ikke er tatt skikkelig oppgjør med. Stortinget har satt ned en Sannhets- og forsoningskommisjon. Rapporten kommer høsten 2022.

Fjellheim synes det er «prisverdig at Alstadheim skriver om forhold utenfor Oslo». Ja, den slags er jo noe han stadig etterlyser. Og også han mener fornorskningspolitikken medførte lidelser, og at samehets finnes.

Men han reagerer likevel usedvanlig sterkt, i alle fall lest med en sørings øyne, på artikkelen.

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys.

«Tvilsom karikatur»

Fjellheim mener min kommentar er «en tvilsom karikatur av Nord-Norge» og et «angrep på avisen Nordlys» og alle dens medarbeidere. Jeg har altså krenket en hel landsdel generelt og et mediehus spesielt. Og det bare fordi jeg kritiserte én enkelt lederartikkel som Fjellheim og hans sjefredaktør har ansvaret for.

Det er mulig det sier noe om Fjellheims syn på egen og avisens posisjon i nord.

Fjellheim advarer samtidig mot å importere amerikansk krenkorama fra universiteter i USA. Han viser til den såkalte «woke»-kulturen. Den uttrykkes blant annet i form av aktivisme på sosiale medier der det handler om å påpeke når andre tråkker feil og ikke er «politisk korrekte».

Konkret handler dette om noe så dagligdags som navnet og markedsføringen av Joikakaker. Samerådet og Sametinget ba i vår Nortura om å fjerne samekarikaturen fra emballasjen og endre navnet. Nordlys ba i en lederartikkel samene om å roe seg ned og finne viktigere ting å engasjere seg i.

Tatt av nordavinden

Jeg viste til at mens denne debatten ruller her, har debatten om rasisme i USA og andre land ført til at filmer og TV-serier tas bort fra strømmetjenester eller utstyres med en liten varselplakat fordi de inneholder fordommer og utdatert menneskesyn.

«Det er uttrykk for en historierevisjonistisk og puritansk renhetstenkning som man skulle tro en liberal avis som Aftenposten ville ta avstand fra. I stedet ser Alstadheim ut til å applaudere utviklingen», skriver Fjellheim.

Her tror jeg det kan være nyttig å skille snørr og bart. Eller kunst og hermetikk.

Et eksempel er filmen «Tatt av vinden». Den ble tatt ned en periode fordi den viser tidligere tiders rasisme. Men det er åpenbart en film som bør vises og være tilgjengelig. Den er en viktig del av filmhistorien. Verket fortjener å leve. Om publikum får en påminnelse i forkant om at filmen ble laget i en annen tid, er det neppe skadelig.

Diskusjonen om statuer er også aktuell her. Det er historieløst å kreve riving av statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg. Men det er forståelig at det i USA er ønsker om å rive statuer av sørstatsgeneraler – statuer som ble satt opp lenge etter at borgerkrigen var slutt og slaveriet var opphevet, som en politisk markering i striden om segregering og borgerrettigheter.

Les også

Mange samer opplever hverdagsrasismen | Ketil Lenert Hansen

Hermetisk kulturminne?

Men er Joikakaker i samme kategori som «Tatt av vinden» og Winston Churchill? Er Joikakaker et kulturminne som Nordlys mener bør vernes på butikkhyllene?

Produsenten Nortura mener ikke det. Selskapet har valgt å lytte til innspill og har varslet at det vil endre navn og markedsføring på varen.

Det mener jeg er klokt. Men hva vet vel jeg? Dette er jo ikke min landsdel. Den er Fjellheims.

«Hvor mange ganger har Alstadheim vært i Finnmark?» spør Fjellheim.

Svaret er at det er få. Det kan telles på en sagbruksarbeiders hånd.

Men i all beskjedenhet vil jeg likevel våge å påstå at Fjellheim ikke alene forvalter sannheten om den landsdelen han og Nordlys regner som sin. Det finnes andre stemmer i nord enn hans. Blant annet de stemmene Fjellheim ba roe seg ned da de gjorde noe så uskyldig som å be om ny innpakning av Joikakaker.

Det må være lov å lytte også til dem.

Les mer om

  1. Samer
  2. Nordlys
  3. Markedsføring
  4. Nortura
  5. Rasisme