Kommentar

En digital atombombe

  • Nils Morten Udgaard
    Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten
Vi ser at det USA som vi nå ofte får høre er i politisk nedgang, i virkeligheten sitter med et verdensomspennende digitalt hegemoni, skriver Nils Morten Udgaard.

Avsløringen av en total og global overvåking mens verdens databruk eksploderer, krever et politisk svar om frihet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv om Europa og Amerika nå døser inn i feriemodus, blir det stadig klarere at IT-mannen Edward Snowdens avsløringer har vært et sjokk for politiske toppledere – ikke fordi metodene var ukjente, men fordi omfanget er så enormt. Må vi tenke politikk på ny, noe verden ble tvunget til å gjøre etter atombomben, det forrige store teknologiske gjennombrudd? Slike spørsmål stilles nå.

Bør den evige balansegang mellom frihet og trygghet – sikkerhet, sier vi i dag – tilpasses en tid der plutselig terror har avløst de klassiske krigene, som etter hvert fikk sin krigens folkerett? Vi blir minnet om at for 400 år siden ble havenes frihet sikret gjennom en helt ny folkerett.

Trolig trenger vi tilsvarende nytenkning rundt enkeltmenneskets privatsfære i en tid da verdens samlede datainformasjon dobles hvert tredje år. Vi kan gjennomlyses og brukes digitalt av ukjente mennesker på ukjente steder. Og vi må spørre om det virkelig finnes frihet uten en frihet til fortrolig kommunikasjon med andre mennesker?

Endret verdensbilde

Nils Morten Udgaard

Dette er grunnleggende avveininger som vil kreve tid. Men også på kort sikt kan vi slå fast at Snowdens avsløringer har endret vårt bilde av verden rundt oss, som den lille gutten i eventyret om keiserens nye klær. Vi ser at det USA som vi nå ofte får høre er i politisk nedgang, i virkeligheten sitter med et verdensomspennende digitalt hegemoni. Og bruker det gjennom National Security Agency (NSA) ved Fort Meade i utkanten av Washington med bygninger fire ganger så store som Kongressen og 17 000 parkeringsplasser.Amerikanerne har satset kolossalt på sitt dataforsprang i jakten på mulige terrorister. Og nå er NSA i ferd med å utvikle verdens største datamaskin. Det skjer i et anlegg i Oak Ridge i delstaten Tennessee, skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Det var også der USAs atombombe ble til under siste verdenskrig.

Dataverdenenes motorveier

En del av USAs politikk har vært å lede praktisk talt alle datastrømmer gjennom amerikanske selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Yahoo. Og det har amerikanerne stort sett klart. Dermed er det mulig for USA å sjekke en e-post mellom meg og min nabo midt i Oslo. De store fiberoptiske kablene på havbunnen, dataverdenenes motorveier, hentes om bord i en spesiell ubåt, «USS Jimmy Carter», ombygget for fem milliarder kroner. Der spleises en tappekabel på plass før kabelen legges tilbake.

Mens kineserne har sin søkemotor Baudu og russerne sin Yandex, har europeerne ligget lavt og gitt spesielt Google en helt dominerende posisjon. Mens europeerne har bygget sitt eget posisjoneringssystem Galileo for ikke å være helt avhengige av USAs GPS, har de ikke satset på egne søkemotorer. Her ser de på seg selv som USAs allierte i NATO og satser på å bruke de store private amerikanske dataselskapene.

Underordner seg

Men hva når disse selskapene underordner seg USAs myndigheter og deres pålegg? Det skjer på bred front. EU-kommisjonen har nå krevd informasjon både om avtaler mellom disse selskapene og NSA og om det materiale som selskapene overfører til NSA fra private borgere i Europa. Om det fører frem, vet ingen. Men det er kjent at hver gang EU nøler i dataspørsmål, settes en intens lobbyvirksomhet i gang fra Washington og fra selskapene, som har milliardinntekter i Europa. Da er det interessant at i juli skrev den svenske EU-kommissæren for indre anliggender, Cecilia Malmstrøm, til USA og truet med å si opp to nøkkelavtaler hvis amerikanerne ikke viser større åpenhet om hvilken overvåking NSA driver i europeiske land. Den første avtalen gjelder data for flypassasjerer, den annen data om finanstransaksjoner. Begge er viktige også i antiterrorarbeidet.

Les også

Slik kan Snowdens fremtid i Moskva bli

Ledere i EU står under press fra velgere. Enkelte tyske skolepolitikere fraråder nå lærere og elever å bruke Facebook. Men på samme tid ser vi en tydelig tilbakeholdenhet i politiske reaksjoner overfor USA, for NSA er også europeernes viktigste allierte i kampen mot terror. Tyskland har unngått den store terroren, og USA tar mye av æren.– Den elektroniske sjekken vi driver, adskiller seg ikke fra alkotest av en sjåfør eller sikkerhetskontroll på en flyplass, sier amerikanerne.

Men dette er for enkelt, mener europeiske politikere. Noen kaller Snowdens avsløringer for et politisk vendepunkt. Andre peker på at det nå bare er Russland som virkelig tar til motmæle mot USA ved å gi Snowden asyl.

Forbikjørt

Vi øyner et EU som er teknologisk forbikjørt av USA. Google Earths nye detaljbilder av hele kloden betyr en like stor endring som Jernteppets fall; USAs teknologiske forsprang i dag er like stort som landets økonomiske og militære dominans i 1945, blir det sagt.

Det som opptar EU mest, er at USA ikke driver kommersiell spionasje, noe amerikanerne forsikrer at de ikke gjør. Og USA kjører en hard linje overfor Kina, som anklages for å drive en bred forretningsmessig dataspionasje mot USA-firmaer. Kina står her bak «den største overføring av verdier i historien», hevder general Keith Alexander, sjefen for NSA.

Og mens denne debatten pågår, sitter en 30-åring i Moskva og mener at «jeg ønsker ikke å leve i en verden der det ikke finnes noen privatsfære og derfor ingen plass for intellektuell utforskning og skaperkraft». Han frykter «det tyranni som kunne bli følgen av et misbruk av NSAs overvåkingsapparat».

Edward Snowden er nok noe mer enn en datanerd.

Les mer om

  1. Kultur