Kommentar

I heisen med koronaen | Halvor Hegtun

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist
Espen Rostrup Nakstad snakket ubegeistret om høye tårn.

Det trengs en ekstraprat om smittespredning før Ullevål erstattes av høyblokkene på Gaustad.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Å jobbe for de fæle smittetårnene på Gaustad fremstår som en grotesk spøk i disse dager», tvitret Lene Haug i Aksjonen Redd Ullevål sykehus.

Det ligger makt i politiske nyord. Smittetårn høres minst like ille ut som monstermaster, velferdsprofitører og godhetstyranner.

Espen Rostrup Nakstad, fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, tente lørdag en gnist i de egentlig slagne Ullevål-forsvarerne.

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på», sa Nakstad i et lengre intervju med NRK.

Det var en replikk av det generelle slaget, men Nakstad er Ullevål-lege. Tankene gikk straks til de 11 etasjers blokkene som skal reises ved Rikshospitalet på Gaustad.

Liten jævel snur opp ned på mye

Ullevål stenges og blir boligområde. Oslo universitetssykehus tredeles på Gaustad, Radiumhospitalet og Aker. Vedtak er fattet, saken avgjort – hvis da ikke den lille jævelen av et koronavirus skulle klare å snu opp ned på dette også.

Et frempek for smittetårnsfeiden kom da øyeavdelingen på Ullevål stengte poliklinikken i slutten av februar. To av de ansatte hadde testet positivt for viruset. Gudskjelov, tenkte mange, lå øyeavdelingen i et frittstående bygg.

Ullevål – et epidemisykehus

Ullevål sykehus ble anlagt med godt atskilte paviljonger på 1880-tallet da difteri og skarlagensfeber herjet byen. Til Dagens Medisin sier nå Elin Sorknes, seniorrådgiver i Folkehelsesinstituttet, at det som var gammeldags er blitt nymotens.

Paviljonger for smittebærere blir det liten plass til på Gaustad, der et system med «horisontal pasientflyt» i Rikshospitalet skal kobles sammen med «vertikal pasientflyt» i de nye byggene, ifølge et skisseprosjekt fra Helse Sørøst.

Tidligere smittevernoverlege på Ullevål, Bjørg Marit Andersen, er bekymret og skriver i Dagbladet at heiser har en «stempeleffekt» som kan spre smittestoffer oppover i etasjene. Men overlege og epidemiolog Preben Aavitsland tvitrer at han «aldri møtt noen smittevernkolleger som mener heiser har noen betydning for smittevern i sykehus».

Foreløpige vurderinger

I november skrev Sps Kjersti Toppe til helseminister Bent Høie. Hun ville vite om det var uproblematisk å plassere et «høysmitteisolat tett på annen pasientbehandling i en høyblokk på Gaustad». Høie svarte at disse isolatene var tenkt på bakkenivå, integrert i en infeksjonspost. «Det er i de foreløpige vurderingene ikke kommet frem forhold som gir grunnlag for å hevde at plasseringen på Gaustad innebærer økt risiko for smittespredning», skrev Høie.

Men foreløpige vurderinger er ikke nok til å berolige et folk etter koranakrisen. Det trengs bunnsolide forsikringer om at et stort antall viruspasienter kan fraktes og behandles på sykehus uten å spre smitte til andre avdelinger.

Neppe nok til å berolige

En fullstendig revurdering av Gaustad-prosjektet vil politisk sitte svært langt inne. Men det står altså fast at landets største sykehusmiljø må bryte opp fra sine store, fleksible tomtearealer på Ullevål og styres inn i høyblokker på mye trangere tomter.

Med dramaet som nå utspiller seg i en hel verden, må myndighetene gå enda en liten runde for å forvisse seg om at dette er en trygg og god idé. Og så må de huske – for ikke å komme i heisen – at det vil ligge følsom politikk i de helt detaljerte arkitekttegningene.

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Rikshospitalet
  3. Kjersti Toppe
  4. Smittevern
  5. Helsedirektoratet