Kommentar

«Stol på meg, jeg er journalist»

  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten

Kildeutvalgets leder Sven Egil Omdal legger frem sin rapport om medienes kildebruk på Litteraturhuset i Oslo. Kildeutvalget er nedsatt av Norsk Presseforbund. Utvalget har i tillegg til Omdal bestått av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Både lesere og kilder skal føle seg trygge på medienes arbeidsmetoder. Slik er det ikke i dag.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Stol på meg, jeg er journalist».

Dette utsagnet må gjøres mer troverdig enn det fremstår i dag.

Slik innledet utvalgsleder Sven Egil Omdal, da han tirsdag presenterte Kildeutvalgets rapport.

Kort fortalt fikk utvalget i oppdrag å lage en rapport om medienes kildebruk etter VGs publisering av dansevideoen fra Bar Vulkan. Utvalget har blant annet intervjuet redaktører, journalister, rutinerte og urutinerte kilder.

Metodene praktiseres ulikt

Hvordan jobber vi med kilder, anonyme kilder, kildevern, sitatpraksis og premisser for kontakt?

Selv om pressen har et solid regelverk nedfelt i Vær Varsom-plakaten, avdekker utvalget at reglene praktiseres ulikt. Kilder og lesere kan for eksempel ikke være sikre på at journalistene i samme mediehus praktiserer sitatsjekk likt eller forholder seg på samme måte til anonyme kilder.

Det skaper usikkerhet, utrygghet og dårligere arbeidsvilkår for den kritiske journalistikken. Det er ikke heldig, når vi fra før av har mye å gå på for å fremstå mer åpne og transparente i journalistiske vurderinger og arbeidsmetoder.

Jeg tror også ulik praktisering av regelverket og manglende åpenhet kan forsterke inntrykket av at vi alltid går i selvforsvar når vi får kritikk. Da viser vi ofte til et regelverk vi ikke gjør kjent til vanlig, og som i tillegg praktiseres ulikt. Det bidrar heller ikke til tillit.

Metoo er et bakteppe for rapporten

Medienes arbeid med metoo ligger som et bakteppe i kildeutvalgets arbeid. I Aftenposten har vi tidligere delt noen erfaringer fra denne perioden.

Halvannet år med #metoo-arbeid lærte oss at mediene ikke har vært bevisste nok når vi har hatt kontakt med unge og uerfarne kilder. Vi gjorde feil vi har lært av i denne perioden.

Samtaler med kilder var helt avgjørende for å få frem informasjon. Journalistikk som får frem kritikkverdige forhold og skaper samfunnsendring, kommer med en pris: Noen må stille de ubehagelige spørsmålene. Men de må stilles med et rammeverk som er tydelig, kjent og relativt likt praktisert.

Derfor er det veldig positivt at kildeutvalget foreslår endringer i pressens regelverk som tydeligere skiller mellom hvordan vi behandler rutinerte og urutinerte kilder. Urutinerte kilder kjenner ikke pressens metoder like godt som de rutinerte. Derfor må de håndteres på en annen måte.

For eksempel innstiller utvalget på at mediene skal vise særlig hensyn til urutinerte kilder og at de alltid skal gjøres oppmerksom på mulighetene for sitatsjekk.

Tilsvarende foreslår utvalget tilstramminger for de mer rutinerte kildene. Omdal-utvalget foreslår at blant annet at en kommunikasjonsrådgiver ikke skal kunne ta sitatsjekken på vegne av den intervjuede og at skriftlige intervjuer bør begrenses.

Foreslår seks endringer i Vær Varsom-plakaten

Til sammen foreslår kildeutvalget endringer av seks punkter i Vær Varsom-plakaten, som er det etiske regelverker vi følger. Daglig vurderer vi arbeidsmetodene våre og sakene som skal publiseres opp mot paragrafer i denne plakaten. Den er helt avgjørende som arbeidsverktøy for Aftenpostens journalister og redaktører.

Alle kurs i etikk i redaksjonen innledes på følgende måte: «Hvorfor skal vi være gode på pressetikk? Fordi vi må ha troverdighet for å være tøffe og kritiske når vi gransker maktbruk eller avdekker klanderverdige forhold.»

Hele forutsetningen for å kunne gjøre god, undersøkende og kritisk journalistikk er at vi følger et etisk regelverk som regulerer våre arbeidsmetoder. Det har godt av en revisjon nå.

Men i dette tilfellet berører det også helt grunnleggende og nødvendig tillit mellom mediene og samfunnet. Omdal-utvalgets hensikt med de foreslåtte tiltakene er at det skal bli mer troverdig å si “stol på meg, jeg er journalist”. Nå er det opp til mediehusene å ta forslagene videre.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Metoo

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  2. KULTUR

    Presseutvalg vil ha slutt på omtrentlige sitater og lemfeldig bruk av anonyme kilder

  3. KRONIKK

    Mediene snakker helst om presseetikk med seg selv. Jeg savner publikums perspektiv.

  4. DEBATT

    Boken «Giske-saken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» fordreier Kildeutvalgets arbeid

  5. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  6. DEBATT

    Forfatterne svarer på kritikken: Journalistikken under #metoo var ikke plettfri