Kommentar

15 år med testen som viser det du vil den skal vise | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Foto: Illustrasjon: Inge Grødum

Elsket, hatet, men først og fremst misbrukt. Velkommen tilbake, PISA.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Først en innrømmelse: PISA-sjokket var min feil. Beklager.

Ikke min direkte, men det var mine jevnaldrende som ble testet i den aller første PISA-kartleggingen. Den som sendte sjokkbølger gjennom hele det skolepolitiske Norge da resultatene ble offentliggjort i 2001. Den som viste at til tross for at Norge er «verdens beste land», så gjorde norske elever det ganske middels sammenlignet med andre OECD-land i matematikk, naturfag og lesing.

Her er det viktig å være nøyaktig. Riktignok måler PISA tre sentrale fag, og «sjokket» var delaktig i en nødvendig bevegelse bort fra skoletrivsel til skolelæring.

PISA-resultatene gir derimot ikke dekning for å si med sikkerhet at Norge, som «verdens beste land», ikke har «verdens beste skole». Funnene har like fullt vært målestokken de siste 15 årene:

Kristin Clemet, fersk utdanningsminister i 2001, uttalte i etterkant av PISA-resultatene at: «Dette er skuffende, nesten som å komme hjem fra et vinter-OL uten en eneste norsk medalje».

PISA var igjen tema i nyttårstalen til Jens Stoltenberg 1. januar 2008: «I Norge er vi vant til å ligge på toppen på internasjonale sammenligninger. Men for en måned siden fikk vi en rapport på bordet. Den viser at vi er langt fra toppen, ja – at vi er under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel. Regjeringen har oppfattet budskapet!»

Også Erna Solberg viste til PISA i 2009 da hun lovet en bedre skole med Høyre i maktposisjon.

«Jeg, Erna Solberg, garanterer herved at norsk skole og norske universiteter vil score høyere i internasjonale tester hvis Høyre kommer i regjering etter valget».

Forutsigbare reaksjoner

Det positive er at det ble folk av oss PISA-testere også, selv om vi brakte skam over hele nasjonen. Det kan være greit å ta med seg når nye resultater av tilsvarende test kommer i morgen.

For selv om funnene er ukjent for de fleste av oss, er det ikke vanskelig å spå hva som blir reaksjonene.

Gjør 15-åringene det bedre enn sist, vil regjeringen og opposisjonen kappes om hvem som har æren. Tre år med borgerlig samarbeid eller åtte år med rødgrønt styre.

Hvis det går dårligere enn for tre år siden, vil regjeringen si at endring i skole tar tid og mye ble ødelagt med rødgrønt styre. Opposisjonen vil kontre med å si at noe annet kan man ikke vente med blåblå regjering.

Trolig vil ikke resultatene egentlig vise noe av dette. Norge har holdt seg relativt stabil, midt i feltet, siden mine dager som 15-åring.

Men små utslag kan vri og spinnes slik en måtte ønske. Resultatene av PISA i 15 år blitt brukt som brekkstang av hele det politiske spekteret for å få på plass skolepolitiske endringer.

Tidligere erfaringer

Internasjonale skoletester er prøvene som viser det man trenger de skal vise, og forrige uke kom det en forsmak på det som venter tirsdag. Da ble resultatene fra TIMSS og TIMSS Advanced lagt frem. TIMSS måler nivået i matte og naturfag på 5.- og 9.-klassinger.

  • Debatt: Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen

I år gjorde norske femteklassinger det veldig godt i matte. Resultatene fra 9. klasse var på det jevne. Det er lov å glede seg over norske femteklassingers prestasjon i matte, men nok en gang bør en ikke lese så altfor mye inn i resultatet.

Tidligere har Norge nemlig testet norske fjerdeklassinger. Begrunnelsen for å nå teste femteklassinger er at det er bedre å sammenligne elever som er like gamle – ikke elever som har gått like mange år på skolen. Det er en grei begrunnelse, men det gjør det vanskeligere å sammenligne med tidligere undersøkelser.

Billige poeng

Norge bør fortsette å delta i både TIMSS og PISA og andre internasjonale tester. Testene krever ikke mye forberedelser, og går ikke direkte ut over de involverte elevene. Det er dessuten interessant å se hvordan Norge utvikler seg over tid, både sammenlignet med andre land og innad i hvert enkelt fagområde.

Problemet oppstår hvis resultatene i disse prøvene ikke bare påvirker, men overstyrer norsk skoles formålsparagraf og læreplanmålene.

Det er blitt en klisjé å si det, men det er et godt poeng: Det er ikke testen som er problemet, det er hvordan den brukes.

Åpenbart er politikerne klar over dette. Selvfølgelig kjenner de til testens svakheter. Men det er naturlig nok fristende når resultatene kommer, og mediene står der med spalteplass, å score billige politiske poenger.

Jeg håper jeg tar feil i min spådom. Frafall er kanskje norsk skoles aller største problem, så forhåpentlig kan det i år bli et tema hvordan elevene gjør det på spørsmål om holdninger og motivasjon i PISA-testen.

Funnene bør også bli en del (men bare en del!) av debatten når læreplanene skal revideres.

Årets resultat bør kun få den betydningen og oppmerksomheten det fortjener.

Med andre ord, ikke særlig mye.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Instagram: Skjeggegram

Flere kommentarer av samme kommentator? Her er et utvalg:

  1. Les også

    Ikke glem guttegjengen på hjørnet | Helene Skjeggestad

  2. Les også

    Problemet er ikke at ungdom har bedt om for mye oppmerksomhet. Problemet er at de har fått for lite respons. | Helene Skjeggestad

  3. Les også

    Et forsvarsskrift for festende ungdom | Helene Skjeggestad

  4. Les også

    Skolestart: 10 råd til den 15 år yngre meg

Les mer om

  1. OECD
  2. Skole
  3. Skolepolitikk
  4. PISA

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  2. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  3. KOMMENTAR

    Ikke typisk norsk å være god

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Naturfaget må styrkes

  5. KOMMENTAR

    5-åringen min begynner på en skole som blir stadig bedre

  6. NORGE

    Denne uken kommer svar på tre ulike skoletester