Kommentar

Trump vant fordi USA trenger syndebukker | Ola Storeng

Donald Trump kan ha rett. Det er Kina og ikke Putin som er den største trusselen mot USAs posisjon.

Inge Grødum

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Donald Trump vant presidentvalget på å love å beskytte USAs industriarbeidere mot utenlandsk konkurranse.

Trumps seier reflekterer en frykt for at både USA og vanlige amerikanere skal miste sin vante plass i verden.

USA har fortsatt verdens største økonomi. Men Kina tar innpå.

Det er ikke enkelt når hakkeordenen i verdenssamfunnet endres. Det kan bli enda vanskeligere i årene som kommer.

  • Hva valget betyr: Slik vil Trump endre verden

USA på defensiven

Kinas industriproduksjon har allerede passert USAs.

Mange amerikanske bedrifter har dessuten lagt deler av sin produksjon til et lavkostland som ligger nærmere - Mexico.

Derfor truer Trump Kina og Mexico med straffetoll, henholdsvis 45 og 30 prosent.

Han sier nei til nye handelsavtaler og vil reforhandle eller rive opp gamle.

Trump har også sagt at han er beredt til å trekke USA ut av Verdens handelsorganisasjon, WTO, som mange, særlig på venstresiden, har ansett som et redskap for amerikanske interesser.

Kinesisk valutamanipulasjon?

Donald Trump truer kort og godt med handelskrig. Slik skal han oppfylle sine valgkampløfter til amerikanske industriarbeidere.

Kina har sine svin på skogen. Utenlandsk teknologi er blitt kopiert eller stjålet.

Trumps fremste argument har imidlertid vært at Kinas eksport har eksplodert fordi kursen på den kinesiske valutaen har vært holdt kunstig lav.

Slik var det utvilsomt en stund. Men kursen på den kinesiske valutaen har steget kraftig det siste tiåret. Samtidig har lønnskostnadene økt betydelig. Til sammen gjør dette at prisen på kinesiske eksportvarer økt med nesten femti prosent.

Eksporten til USA øker ikke lenger. Og den samlede kinesiske eksporten er i klart fall.

Trump er egentlig for sent ute.

Utviklingen kan komme ut av kontroll

Mange trøster seg med at Trump når han tiltrer vil modere seg også i handelspolitikken.

Hans trusler om straffetoll og torpedering av handelsavtaler blir av mange sett som forhandlingsutspill. I praksis kan de amerikanske straffetiltakene blir mindre drastiske enn han har truet med.

Det kan godt være riktig. Problemet er at ensidige amerikanske tiltak kan utløse mottiltak som så amerikanerne igjen svarer på. Slik kan konflikten tilta i styrke og komme ut av kontroll.

Dette er det erfaringene fra 1930-tallet handler om. En proteksjonistsik runddans kvalte verdenshandelen og forsterket depresjonen.

Er utenlandsk konkurranse det virkelige problemet?

Spørsmålet er om Trump kan oppfylle løftet om redde arbeidsplassene i industrien gjennom en agressiv handelpolitikk.

Alle rike land har gjennom mange tiår opplevd at industrien skrumper. Det gjelder også USA.

Veien til økt velstand er en stadig mer effektiv industri greier seg med mindre arbeidskraft. De nye jobbene kommer i tjenesteeytende næringer.

Mange økonomer er skeptiske til om Trumps politikk kan reverse denne prosessen. Professor John Van Reenen ved Massachusetts Institute of Technology er blant dem som sier at endringene har mer å gjøre med ny teknologi og automatisering enn handel.

Det pågår en kamp mellom to virkelighetsforståelser.

Andelen av amerikanske arbeidstagere som var ansatt i industrien ble halvert, til 12 prosent, fra 1970 til 2000, altså før Kina kom på banen. Nå er den drøyt 10 prosent.

Men andeler og prosenter forteller ikke hele historien. Antall tapte industriarbeidsplasser har vært særlig stort det siste tiåret.

Det er den historien Trump forteller.

Hvis Trump hadde hørt på Norge

Van Reenen høres egentlig ut som et ekko av den norske debatten om betydningen av mer forskning og bedre utdannelse for å møte den teknologiske revolusjonen.

Men Trump har valgt en annen linje.

«Jeg elsker dem med liten utdannelse», sa han i valgkampen.

Ingen gruppe var viktigere for Trumps valgkampseier enn hvite amerikanske menn med lav utdannelse.

Trumps dristige løfte er at aggressiv handelspolitikk kan bevare forholdsvis godt betalte industriarbeidsplasser for dem med liten utdannelse - de som ble tungen på vektskålen i valgkampen.

Det er ikke sikkert det vil virke. Men det lover dårlig for USAs forhold til Kina - og kanskje mange andre land.

Det kan stå enda mer på spill.

Oppslutningen om globaliseringen - en verdensøkonomi hvor varer og kapital beveger seg fritt - skranter allerede . Ingen vet om den kan overleve uten amerikansk lederskap.

Når USA møter seg selv i døren

Under USAs ledelse har verdensøkonomien gradvis blitt åpnet opp de siste 60–70 årene, ikke minst for å gi amerikansk næringsliv nye markeder.

Men nå opplever USA at landet at det er blitt vanskeligere å hevde seg i konkurransen. Da kommer proteksjonismen tilbake.

Vi bør ikke være overrasket. Det viser historien.

Storbritannia var verdens rikeste land i store deler av det 19-århundret. Men gradvis fikk britene konkurranse av USA og til dels Tyskland.

Storbritannia var for frihandel så lenge landet var konkurrentene overlegne. Men, skriver historikeren David Landes i sitt storverk Wealth and Poverty of Nations:

«Straks Storbritannia kjente varmen fra (utenlandsk) konkurranse, krevde britiske produsenter gjeninnføring av proteksjonistiske tiltak.»

De fikk gjennsomslag.

Som Landes skriver: « Når man har opplevd en slik storhetstid som Storbritannia, blir det tungt å oppleve at tidevannet renner ut. Når ens eget land blir mindre, blir også egen selvfølelse mindre.»

Med andre ord: «Make UK great again».

Kanskje kan Brexit tolkes som et tegn på at britene har slåss med denne følelsen til denne dag.

Etter Storbritannia og USA kommer ...

Nå er det USAs tur.

Teknologiske forsprang varer ikke evig. USA har selv opplevd hvordan både Europa og mange asiatiske land har tatt innpå i produktivitet og levestandard de siste 50–60 årene.

Det kan være irriterende, men til å leve med.

Noe helt annet er det når denne utviklingen er koblet med at et lands hegemoni i verdensøkonomien utfordres av et land - Kina - som oppleves som en politisk og etter hvert også militær rival.

Det er dette det 21.århundret kan komme til å dreie seg om.

Donald Trumps valgseier og hans proteksjonistiske trusler er et forvarsel om hvor konfliktfylt og vanskelig det kan bli.

C.M.Nordby

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Mexico
  3. USA
  4. WTO
  5. Handel
  6. Økonomi
  7. Storbritannia

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Den liberale verdens siste skanse? | Ingrid Brekke

  2. KOMMENTAR

    Norge vet ikke hvordan vi skal holde hva vi lover i klimapolitikken | Ola Storeng

  3. KOMMENTAR

    Vi bør slutte å snakke om en norsk, grønn særstilling. Vi er ikke noe for oss selv | Ola Storeng

  4. KOMMENTAR

    Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR

    Vi i mediene må skjønne hvorfor vi regnes som en del av den beryktede eliten

  6. KOMMENTAR

    Sjokkerende nyheter for de amerikanske velgerne!