Kommentar

Dumsnill statsstøtte til trossamfunn

  • Ingunn Økland Kommentator

Inge Grødum

Oslo Katolske Bispedømme kan komme unna med «telefonkatalogmetoden» fordi det norske regelverket er naivt og utdatert.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Flest mulig medlemmer. Det er en naturlig målsetting for organisasjoner og foreninger som bygger det økonomiske grunnlaget på statsstøtte. Kreativ listeføring er et kjent fenomen fra både politiske, veldedige og religiøse sammenhenger, men det hører med til sjeldenhetene at noen straffes for medlemsjuks.

Vinteren 2016 kan derfor bli spesiell. Nylig falt dommen mot åtte tidligere ledere og ansatte i SOS Rasisme. Flere er dømt til ubetinget fengsel. Også daglig leder i Oslo katolske bispedømme (OKB) risikerer fengselsstraff.

Denne uken ble Thuan Cong Pham tiltalt for grovt bedrageri av 2 millioner kroner. Strafferammen er på inntil seks års fengsel. OKB har i tillegg fått en bot på 1 millioner kroner.

Les også

Statsadvokaten: En million i bot til Oslo katolske bispedømme

Politiet bærer ut beslag fra kontorene til Oslo katolske bispedømme. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Vil beholde 40 millioner

Faktisk spiller Oslo katolske bispedømme hovedrollen i to ulike prosesser som nå løper parallelt i rettsvesenet.

Ikke bare er daglig leder tiltalt for bedrageri. Fredag begynner hovedforhandlingen i tvistesaken mellom Oslo katolske bispedømme og Kulturdepartementet. OKB har saksøkt staten for å få omgjort et krav om tilbakebetaling av 40 millioner kroner.

Kulturdepartementet mener statsstøtten er urettmessig utbetalt fordi katolikkene har registrert medlemmer etter den såkalte «telefonkatalogmetoden».

Den katolske kirken i Norge fikk en kraftig vekst i medlemmer – og dermed støtte – ved ganske enkelt å peile seg inn på katolskklingende navn i telefonkatalogen. Det var i hovedsak intetanende polakker som ble innmeldt.

Les også

Bakgrunn: Million-krangel mellom Den katolske kirke og staten

Raus ordning med bivirkninger

Sammenlagt vil disse to motstridende rettssakene være en sjelden anledning til å identifisere svakheter i den norske støtten til trossamfunn. Ja, utfallet av begge saker vil bli viktige innspill til den stortingsmeldingen som kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har varslet og som vil bli sendt på høring neste år.

Det er flere punkter i regelverket som opplagt trenger revisjon dersom man i det hele tatt skal beholde dagens rause støtteordning.

Utmelding utløser økt støtte

Statskirken er under avvikling i Norge. Dermed skal kirken i større grad likebehandles med andre trossamfunn. Dagens finansieringsmodell gjør det vanskelig og har dessuten bivirkninger. Kirken får nemlig et fast beløp fra stat og kommune – uavhengig av medlemstallet. Alle andre får tilskudd basert på antall medlemmer.

Det er inkonsekvent. Faktisk gir det også staten økte utgifter i situasjoner der man skulle forvente at utgiftene gikk ned. Ikke bare får kirken de samme overføringene uansett nedgang, en egen brøk i regelverket tilsier at utmeldingene samlet sett utløser mer statsstøtte til de 749 trossamfunnene som eksisterer i Norge.

Støtten pr. medlem til disse regnes nemlig ut på bakgrunn av kostnadene knyttet til et medlem i kirken. Når Den norske kirke får færre medlemmer, blir altså hvert medlem dyrere både der og i de andre trossamfunnene.

Gjennomsiktig register

Denne kinkige situasjonen kom for en dag da Den norske kirke i august innførte et nytt digitalt medlemsregister. I løpet av kun fire dager hadde 15 000 medlemmer forlatt kirken.

Antallet sier noe om hvor mange passive medlemmer det kan være i trossamfunn. Et slikt medlemsregister gjør det også vanskeligere for ledelsen i trossamfunnene å operere i gråsonen mellom oppfinnsomhet og juks. Det er gjennomsiktig og basert på aktive valg tatt av enkeltindivider.

Jeg tror denne modellen er veien å gå når staten skal få bedre kontroll på pengestøtten. I dag er gråsonen stor ganske enkelt fordi regelverket er naivt og utdatert. Til og med oppryddingen i egen praksis har staten overlatt til Oslo katolske bispedømme.

Statsadvokaten har henlagt siktelsen mot biskop Bernt Eidsvig. Heiko Junge / NTB scanpix

Da kirken leverte sin rapport i fjor, viste det seg at den hadde mislyktes i å oppnå kontakt med en høy andel av medlemmene som var registeret ved telefonkatalogmetoden.

Biskopens moral

I Oslo ser vi nå at den katolske kirken slår ring rundt biskop Bernt Eidsvig. Han er tidligere kritisert for sin medvirkning i saken av en rekke kilder.

Opprinnelig hadde politiet siktet også Eidsvig for grovt bedrageri, men ifølge statsadvokaten er det uklart hvilken kunnskap og rolle biskopen hadde.

Med dagens regelverk er føringen av medlemsregistrene for mye av et moralsk spørsmål. Det er i seg selv en grunn til å vrake regelverket. Ikke engang biskoper og imamer har godt av å bli stilt overfor slike fristelser.

  1. Les også

    Tromsø-biskopen: «Moralsk har vi sviktet»

  2. Les også

    Les denne mye delte kommentaren: Trossamfunn bør finansiere seg selv | Ingunn Økland

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    En million i bot til Oslo katolske bispedømme

  2. NORGE

    Oslo katolske bispedømme må betale tilbake millionstøtte

  3. NORGE

    Oslo katolske bispedømme tapte saken mot staten

  4. KRONIKK

    Katolikk og professor Ola Tjørhom: «Oslo katolske bispedømmes agering er pinlig»

  5. NORGE

    Oslo katolske bispedømme anker ikke

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Senterpartiet tuller om statsborgerskap