Kommentar

DAB-tvangen er en oppsiktsvekkende politisk inngripen i forbrukermakten | Henning Carr Ekroll

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Hvorfor skal vi tvinges til å betale for DAB-radioer når så mange er fornøyde med FM? Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Radiobransjen har bestemt at FM ikke er godt nok for lytterne og har fått Stortingets støtte. Hvorfor kan vi ikke få bestemme selv?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

11. januar 2017 blir en radiohistorisk dag i Norge. En borgerlig regjering, riktignok hvor det ene partiet er eksplisitte motstandere, vil fasilitere starten av FM-nedstengingen. Konsekvensen er at mange norske radiobrukere får en stor ekstraregning for en tjeneste de ikke etterspør. Vi kommer tilbake til hva dette i praksis betyr.

DAB er isolert sett en god radioteknologi. Den gir tilgang til flere kanaler, noe som kan gjøre det lettere for flere å få delta i konkurransen om lytterne. Lydkvaliteten kan være bedre (om kapasiteten prioriteres brukt til det), det er lettere å søke opp kanalene og man kan se hvilken musikk som spilles på skjermen. De største aktørene i bransjen påpeker at de vil spare penger.

Henning Carr Ekroll er nyhetssjef i Aftenposten.

Alt dette er bra. Utfordringen er at forutsetningene for radiolytting har blitt dramatisk endret siden NRK startet sendingene på sin første DAB-kanal i 1995 og siden Stortinget i 2011 vedtok at norske radiobrukere skal tvinges over fra FM til DAB. 3G- og 4G-dekningen i Norge har ekspandert voldsomt, drevet frem av forbrukernes etterspørsel. Folk ønsker seg muligheten til å strømme video, musikk og radio til de mobile dingsene sine, både hjemme, på hytta og i bilen.

Den innholdsmessige konkurransesituasjonen er også endret: Alle med en mikrofon og en PC kan lage podcaster og nå frem til millioner av lyttere.

Åtte millioner fungerende radioer blir ubrukelige

Jeg er en radioentusiast. Hjemme står det en Tivoli-radio fra 2004 på badet, en batteridrevet Kurér fra 1964 på kjøkkenet, og en Tandberg-receiver fra 1970 i stua. Sistnevnte brukes også til Airplay-avspilling av musikkstrømming, podcaster og digitalradio fra mobilen. FM-radioer er billige, teknologisk enkle, robuste og har ofte svært lang levetid. Mine radioer fungerer fremdeles fint etter flere tiårs daglig bruk. Jeg ville heller ikke hatt noen planer om å bytte disse ut, ettersom mine lytterbehov i dag ivaretas av kombinasjonen av FM og strømming over mobilt bredbånd. Men fra neste år er to av disse blant anslagsvis åtte millioner radiomottakere som blir ubrukelige.

NTB-ansatte på personaltur med medbrakt Kurér-radio i 1951. Eldre radioapparater lever fremdeles i beste velgående rundt omkring i Norge, men fra neste år er det slutt. Foto: NTB scanpix

En god DAB-radio koster fort 1500 kroner, og det er med andre ord store utgifter som påtvinges radiokonsumenter som ikke har DAB-radio fra før. Bare for bilparken er tallene enorme: Det er anslått at rundt to millioner bilstereoanlegg må oppgraderes for å kunne motta radiosendinger fra neste år. En adapterløsning for bil koster fra rundt 700 kroner og oppover. Bare her er det altså snakk om utgifter i milliardklassen.

  • Les også: NAF: Bekymret for bilistenes DAB-dekning

I dag er Norge et av 19 land som har ordinære DAB-sendinger, og denne teknologien har i årevis eksistert ved siden av FM-båndet. De som ønsker det, kan kjøpe seg en DAB-radio og lytte på den. Vi andre kan lytte på FM og bruke mobilt bredbånd eller andre tjenester til strømming. I tradisjonell markedsøkonomisk tenking ville forbrukerne etterhvert valgt bort FM til fordel for DAB, dersom forbrukerne mente at deres personlige behov for en ny radioteknologi var stort nok til at de ville betale for det. I videobransjen tapte som kjent VHS etterhvert for DVD, og DVD taper nå for strømmetjenestene. Fasttelefonen har for lengt mistet oppslutning til fordel for mobiltelefonen, men likevel har Telenor forkastet tanken om å tvinge de siste abonnementene over på mobil.

Konklusjonen er enkel og brutal: Forbrukermakten forkaster teknologi som ikke er etterspurt. Noen ganger går det raskt, andre ganger tar det mer tid.

Kun 29 prosent av norske biler har DAB-radio. Rundt to millioner bileiere må skaffe seg en slik adapter for å kunne ta i mot radiosendinger fra neste år. Foto: Geir Salvesen

Favoriserer sin egen teknologi med politisk hjelp

I lys av dette er det påfallende hvordan DAB får politisk spesialbehandling. Stortinget har besluttet at Norge skal være det første landet i verden som stenger FM-nettet, og har følgelig bestemt at forbrukerne må velge den radioteknologien som de mektigste bransjeaktørene vil ha.

Det er Telenor-eide Norkring som bygger ut og vedlikeholder DAB-systemet, og utbyggingen alene koster rundt én milliard kroner. Operatøren av dagens kommersielle DAB-nett er Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4. Disse bruker i stor grad sine egne flater for å kommunisere DAB-systemets fortreffeligheter.

Man kan jo stille spørsmål ved hvorvidt det hadde vært behov for en såpass omfattende lobbyvirksomhet, også i sosiale medier og på nettsteder som radio.no og dabmyter.no, dersom teknologien var så fortreffelig at forbrukerne uansett ville etterspurt den. DAB-sendingene har pågått i 21 år, og allerede for seks år siden hadde 80 prosent av Norges innbyggere tilgang til sendingene. Men i 2016 er det fremdeles tre ganger flere FM-radioer enn DAB-radioer i Norge. Bransjen påpeker at salget av DAB-radioer går opp, men det har naturlig nok sammenheng med at det fra neste år ikke finnes noe alternativ.

Tvilsomt beredskapsargument

Et argument for at politikere og statlige myndigheter skal ha en rolle i prosessen, er at radionettet i Norge har en viktig beredskapsfunksjon. Sivilforsvarets varslingsanlegg (som har vært styrt over FM-nettet, men nå skal over på nødnett) tester årlig sirenene og sender ut meldingen «viktig melding, lytt på radio».

DAB-systemet bygges slik at det er robust og skal kunne sende selv om mye går galt, men et sentralt premiss for at dette skal fungere, er at innbyggerne har en DAB-radio som ikke er avhengig av strømnettet. I den ferskeste radiostatistikken fra TNS Gallup kommer anslås det er at det i Norge er åtte ganger flere FM-lommeradioer (som kan drives av vanlige batterier) og 3,7 ganger flere FM-bilradioer (som kan drives av bilbatteriet) enn tilsvarende tall for DAB.

Det ligger mange små, batteridrevne FM-radioer rundtomkring i norske hus og hytter. Disse kan bli viktige om strøm og mobilnett faller ut. Foto: Shutterstock

Det er med andre ord vanskelig å se det beredskapsfaglige argumentet for at DAB er et godt alternativ til FM, iallefall så lenge målet er at flest mulig skal kunne få med seg hva som blir sagt i den viktige meldingen.

Det finnes gode argumenter for DAB, slik det gjør for mange typer teknologi. Det er heller ikke overraskende at NRK, P4 og andre kommersielle aktører ønsker å fremme løsninger som de selv har interesser i, og det er forståelig at de vil kvitte seg med FM for å spare penger.

Det er derimot oppsiktsvekkende at landets nasjonalforsamling tilsidesetter forbrukermaktens evne til å selv definere behovet for ny teknologi, og påtvinger radiolyttere milliarder i ekstrakostnader for å oppfylle et teknologiskifte som ikke er drevet av etterspørsel, men av sterke bransjeinteresser.

Oppdatering 06.12: I den første versjonen av denne kommentaren stod det at Kurér-radioen var fra 1958. Det riktige er 1964.

Vil du lese mer om DAB?

Les mer om

  1. Teknologi
  2. NRK
  3. Digital
  4. DAB
  5. Radio