Kommentar

Europa går ikke i oppløsning. Men det politiske landskapet gjør det. | Øystein K. Langberg

Politisk kaos preger Europa ved utgangen av 2018. Folkepartienes fall er med på å forklare hvorfor dagens ledere sitter så utrygt.

De gule vestenes aksjon mot økte drivstoffavgifter utviklet seg til et generelt opprør mot politikken til Frankrikes president, Emmanuel Macron. Her fra protester i Paris 8. desember.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Sverige er på vei mot nyvalg, og Belgias regjering har gått i oppløsning. Mens de gule vestene fyller gatene i Frankrike, stuper oppslutningen om presidenten. På den andre siden av kanalen er brexit-kaoset komplett kun 100 dager før britene forlater EU. I Tyskland styrer en svekket Angela Merkel en vaklende koalisjon, mens Spania ledes av en skjør mindretallsregjering. I Italia sitter to opprørspartier ved makten.

Med et slikt bakteppe er det kanskje ikke så rart at noen smører tykt på. «På kort tid har Europa gått fra å være en av de mest stabile regionene i verden til alt annet enn det», skriver Richard Haass, president i tankesmien Council on Foreign Relations. «Hvis Macron mislykkes, mislykkes Europa», fastslår Henrik Enderlein, direktør i Institut Jacques Delors, i en kommentar i Der Spiegel.

Les hele saken med abonnement