Du wide veyden

Thorhild Widvey har fått med seg kulturlivets wonderboy på laget, Aftenpostens Knut Olav Åmås, skriver Joacim Lund.

Bombe! Kulturdepartementets nye lederduo er årets store overraskelse i norsk kulturliv.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har en beskjed til dere slue banditter der oppe i Kulturdepartementet: Ikke forvent vennlighet fra Aftenposten fremover. Dere stjeler ikke Knut Olav Åmås fra oss ustraffet. Dette skal dere få angre på!

De som fulgte med i sosiale medier valgnatten, fikk kanskje med seg dommedagsstemningen som rådet blant landets kulturpersonligheter. Fremskrittspartiet har jo ikke akkurat markert seg som et kulturparti sånn i det store og hele, og for mange virker dessuten Høyres iver for privat finansiering av kulturlivet litt skremmende. Ville vi få Tybring-Gjedde som kulturminister? Eller Martin Schanche?

Pike med perleøredobb

Da Thorhild Widvey (H) ble lansert som kulturminister, trakk mange i kulturlivet et lettelsens sukk. Men de fleste trakk på skuldrene. De hadde ikke den fjerneste anelse om hvem hun er. Noen husker kanskje Widvey som en kortvarig olje— og energiminister for snart ti år siden, andre som tidligere statssekretær i Fiskeridepartementet eller Utenriksdepartementet.

Eller som styregrossist fra næringslivet. Eller bestis med Erna Solberg og Kristin Clemet. Widvey har enorm politisk erfaring og tyngde. Men ikke fra kulturfeltet. Der kommer Åmås inn i bildet.

Wonderboy

For å gi kulturdepartementets toppledelse legitimitet, trengte Solberg og Widvey en person med høy integritet i kulturlivet. Noen med kunnskap om og erfaring fra norsk kulturliv og –politikk.

Les også

Knut Olav Åmås blir statssekretær i Kulturdepartementet

Jeg forstår godt at de la sine klamme hender rundt Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås. I medienes spekulasjoner om statsrådskabalen var han jo selv en kandidat til kulturministerposten helt til siste slutt. Men velvilje fra både regjeringen og kulturlivet betyr ikke at hans nye hverdag blir en dans på roser. Snarere en dans på nevroser.

Balansekunst

Høyre og FrP har et ikke helt sammenfallende syn på kulturpolitikk, for å uttrykke det forsiktig. Å utvikle en fornuftig kulturpolitikk som ivaretar begge partiers interesser, blir krevende. Dessuten er jo de festlige, statlige greiene bare en liten del av det.

Åmås vil bli nødt til å bruke mye tid på å forholde seg til kommunene. Og jeg er usikker på hvordan han vil takle overgangen fra å være en fri og tydelig stemme i det offentlige ordskiftet til å bli en grå eminense i departementet. Hvis han blir det, da. Til gjengjeld vet jeg hvordan jeg vil takle det.

Som du selv har sagt mange ganger, Åmås: Medienes samfunnsoppdrag er å holde makten i ørene. Jeg tar med meg ordene dine videre. Faktisk skriver jeg dem på en post-it-lapp og klistrer den på skjermen min. Vi snakkes.

08122008110118.JPG